Hvordan kan jeg leve med en personlighetsforstyrrelse?

Gutt, 20

Hei Jeg har diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse med sidediagnose borderline-, unnvikende- og avhengig personlighetsforstyrrelse og påfølgende angst- og depresjonsplager. Jeg har antakelig hatt personligheten for å utvikle dette, men i all hovedsak stammer det fra langvarig mobbing i barndommen. Jeg gikk over lenger tid gått til psykolog, som hjalpt noe men mest i forhold til mestring og mindre grad å "løse problemer". Nå er jeg "utskrevet" og sliter med en blandet følese av at det ikke var noe mer de kunne gjøre for meg eller at jeg var frisk nok til å skulle klare meg selv. Ingen av delene hjelper. Etter all usikkerheten i samfunnet nå har jeg fått et kraftig tilbakefall og har en veldig tung hverdag. Er det slik at slike sykdommer sannsynligvis er livsvarige og at jeg burde ha fokus på mestring og aksept at det er slik livet mitt vil være eller kan jeg realistisk/statistisk sett bli frisk fra dette og leve et normalt liv en dag?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 20 år

Takk for at du kan forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår godt at du har det ekstra tungt i denne tiden - du er ikke alene om å føle det slik.

Vi er i en tid hvor de fleste av oss er utenfor våre vante og kjente rutiner og mer overlatt til oss selv og våre tanker. Det kan gjøre at mange føler de får en forverring.

Du har fått en personlighetsforstyrrelsesdiagnose. Da antar jeg du har vært hos en psykolog som har utredet deg. Du har også flere trekk fra andre diagnoser. Jeg lurer på om du har fått snakket om og fått tilstrekkelig informasjon om diagnosen din?

Du har opplevd mobbing over lang tid. Dette setter selvsagt spor og mange får dårlig selvtillit og selvfølelse for dette. Det er mange som får såpass store utfordringer etter mobbing at de utvikler en personlighetsforstyrrelse.

En personlighetsforstyrrelser trenger man absolutt ikke å leve med resten av livet. Det går an å få det bedre - selv om man kanskje vil ha med seg en sårbarhet.

En personlighetsforstyrrelse handler om hvordan man tenker, føler og forholder seg til andre mennesker. Dersom man har en unnvikende personlighetsforstyrrelse så vil de fleste være tilbaketrukne og fort tenke at andre tenker negativt om en. Dette igjen gjør at det blir utfordrende å få til relasjoner (spesielt nære) til andre. Mange er redde for å ta plass og si fra.

Jeg vet ikke om det er slik for deg?

Mitt beste svar til deg er at det er ikke unormalt å ha gode og dårlige dager. På en dårlig dag vil man selvsagt kunne falle tilbake til gamle mønstre. Forsøk å tenk at det går over og at det kommer til å bli bedre.

Det å akseptere og utfordre deg selv er selvsagt også viktig. Men dersom du fortsatt har behov for å utforske og jobbe videre med det som gjør at du har fått denne diagnosen så vil jeg anbefale deg å få en henvisning til DPS. Det er mange som har gruppebehandling for personlighetsforstyrrelser hvor man jobber med seg selv sammen med andre i en lengre periode. Dette er en terapiform som har gode prognoser og som mange får det bedre av.

Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med fastlegen din eller helsesykepleier på helsestasjon for ungdom dersom du trenger hjelp til å finne ut av hva du trenger fremover.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 13.5.2020

Oppdatert: 13.5.2020