Hvorfor har jeg så mange tanker og hvordan kan jeg få de bort?

Hei jente 16 år

Takk for at du kan fortelle til oss om tankene dine og hvordan de påvirker deg.

Det å bli opptatt av eksistensielle temaer er også en del av det å bli voksen og å finne seg selv og sin identitet. Det er mange som har samme tanker som deg så du er ikke alene!

Slik jeg forstår deg så tenker du mye på døden og spesielt selvmord. Vi tenker om selvmordstanker at de er et symptom på at man ikke har det bra. De er et uttrykk for noe som er vondt og at det er det vonde man ønsker å få bort. Det trenger ikke bety at man faktisk vil dø.

Jeg syns du skal snakke med noen om tankene dine og det du er opptatt av for tiden. Det å få sortert i tanker kan hjelpe deg til å få bedre oversikt over deg selv.

Når man er opptatt av eksistensielle temaer så inviterer man til store temaer om liv og død og som kanskje ikke alltid har et tydelig svar.

Har du noen rundt deg du kan snakke med? Foreldre, søsken, venner eller andre?

Det høres også ut som du er redd for at tankene dine skal lede deg inni noe som f eks en depresjon. Derfor tenker jeg det er viktig at du deler tankene dine med noen slik at du ikke går og bekymrer deg så mye.

Du er en empatisk person så du kjenner ikke helt igjen tankene dine - og det kan jeg forstå. Det er mange meninger rundt selvmord og  om hvorvidt det er egoistisk eller ikke.

Det som er ganske sikkert er at den som gjør et selvmord er på et veldig vondt sted hvor det er vanskelig å finne andre løsninger på smerten.

Derfor sier vi at selvmordstanker er et symptom og at dette bør man ikke gå med alene - men snakke med noen om.

Det er ikke alltid den som strever klarer å tenke på at det mange rundt som vil hjelpe og som blir lei seg av sorg - den som har det vondt klarer oftest ikke tenke på annet enn det som er vondt.

En øvelse som kan hjelpe deg er å finne noen støttetanker som du kan erstatte bekymringene med. Dette kan være positive tanker som du kan hente frem når du merker at du sitter i noe vondt.

Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med helsesykepleier på skolen din.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier