Jeg er ofte trist uten grunn, tenker på meningen med livet. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 14 år!

Så fint at du tar kontakt når du har mye å tenke på som du trenger å fortelle om.

Det høres kanskje ut som du holder på med det vi kan kalle "eksistensiell grubling" - altså en tankegang som kretser rundt livets store spørsmål som f.eks hvorfor vi lever, meningen med livet, tanker om døden osv. Det er ikke uvanlig å gruble slik i perioder. Det er helt vanlig at vi mennesker periodevis er litt ekstra opptatt av slike tema. Det er mye ved livet vi ikke forstår og det kan føre oss inn i grubling/tenking som ofte kan oppleves som litt tung og belastende dersom det går over tid.

Jeg forstår godt at du kan være redd og engstelig for å bli møtt på feil måte når du åpner deg om så store spørsmål og tanker. Det høres ut som du kjenner deg sårbar når det gjelder dette du tenker på og dine tanker og følelser rundt det. Da trenger man å bli tatt på alvor og bli lyttet skikkelig til av dem man åpner seg for. Det er ikke alltid at man blir møtt som man trenger og det kan kjennes veldig vondt. Samtidig så kan det godt hende at de du hadde snakket med om dette faktisk hadde kjent seg litt igjen i det du beskriver - som sagt er det ikke uvanlig å gruble over livets store spørsmål i perioder.

Noen synes det er ekstra vanskelig å snakke med de nærmeste om følelser og vanskelige tanker fordi man da også tenker mye på hvordan den andre reagerer. Det kan være lurt og nyttig å snakke med noen som er litt mer "utenforstående" som f.eks helsesykepleier på skolen. Det hjelper å få delt sine tanker og følelser med andre som kan gi råd og innspill. Kanskje har vedkommende noen gode ord til deg som gjør at dere sammen kan utforske det som skjer med deg og det du grubler/kjenner på. 

Jeg vil også si deg at det er ikke noe galt med deg. Du har normale tanker og følelser om noe som er felles for alle mennesker: hva er egentlig meningen med livet. Periodevis så tenker vi ikke over dette i det heletatt mens i andre perioder kan vi av ulike grunner være mer opptatt av og sensitiv med tanke på slike tema. For noen handler det om at man kanskje er sliten og har litt lite å gå på en periode slik at man begynner å kjenne seg litt sårbar og engstelig. Andre kan tenke på slike tema mer som en undring og utforskning. Det høres ut som at du synes det er belastende og vondt å stå alene med disse tankene og jeg håper derfor at du åpner deg til noen om hvordan du har det selv om du synes det er litt skummelt.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!  

Med vennlig hilsen psykologen