Jeg føler meg tom, ensom og trist

Hei,

Det høres ut som du har det ganske vondt og da er jeg i alle fall glad for at du skriver til oss.

Det å kjenne seg ensom og alene er noe av det som gjør mest vondt for oss mennesker. Det er ikke noe rart at du blir trist av å ha det sånn som du beskriver. I tillegg til hvordan du har det er du midt i en del av livet der det skjer mye endring hele tiden. Det er mange ting som endrer seg både i kroppen din og rundt deg.

Det å bli tenåring og gå på ungdomsskolen er krevende for mange, og det er ikke så uvanlig å kjenne seg litt rar og utenfor i løpet av den tiden du er i nå. Mest sannsynlig er det nok også sånn at flere andre rundt deg kjenner på de samme tingene, selv om det ikke alltid virker sånn, eller du ikke vet det.

Jeg tror mitt beste råd til deg er å fortsette å forsøke snakke med andre om hvordan du har det og i alle fall fortsette å snakke med andre rundt deg. Forsøk å bli venn med de rundt deg og hør hva de som vil snakke med deg har å si.

Det er ikke sikkert du finner dine beste venner med en gang, men det kan hende du blir overrasket. Det kan også hende at du etter hvert blir litt tydeligere på hva du føler og tenker, og hvordan du skal få forklart det til andre.

Det med å kjenne igjen sine egne følelser og tanker, forstå dem, og kunne forklare dem til andre, det er noe vi må øve oss på, som alt mulig annet. Hvis det er vanskelig nå, så betyr det bare at du kanskje trenger litt mer øvelse i det. Du kan se på det å skrive til oss som en start, her er du jo i gang med å beskrive hvordan du føler det og hva du tenker. Det er en kjempegod start.

Du kan også øve ved å fortsette å skrive for seg selv. Både det å skrive og det å snakke om følelser og tanker fungerer på litt like måter og kan hjelpe deg på å bli klarere på hva det er som foregår. Kanskje er det også litt vanskelig for deg selv å skjønne deg selv helt på egenhånd? Det kan samtale eller dagbok/notatbok hjelpe deg å bli tydeligere på.

Det kan også være at det er en god ide for deg å fortelle noen voksne rundt deg at du kjenner deg såpass ensom og trist som du beskriver her. Har du foreldre eller noen andre i familien du kan snakke med om hvordan du har det? Vi kan alle trenger trøst og støtte her i livet, spesielt de gangene alt kjennes ekstra tungt og vanskelig ut.

Hvis du ikke har noen i familien du kan snakke med, eller du ønsker deg noen utenfor familien, så kan du også snakke med helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom. En fordel med å snakke med helsepersonell og de som er vant til å snakke om følelser som ensomhet og liknende, er at de er vant til at det kan være veldig vanskelig å snakke om, og de vil kunne hjelpe deg til nettopp å få frem akkurat hvordan du føler deg og hva det skyldes, samt hvordan de kan hjelpe deg.

Til sist vil jeg igjen minne deg på at du er i en fase av livet med mye endring. Det er ikke så rart at du ikke kjenner du har funnet plassen din enda, og på en måte kan du tenke på dette som en mulighet til å finne mer ut av hvem du er og hva du liker. Du kan se på det som en mulighet til å utforske og teste ting, kanskje er det en hobby du har lyst til å prøve, eller noe du gjerne vil lære eller bli bedre på, og kanskje kan du finne dine venner der?

Jeg ønsker deg masse lykke til videre og legger også ved noen artikler om noe av det jeg skrev om over.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no