I det siste så har jeg bare følt meg så tom og umotivert

Hei,

Så fint at du skriver inn til Ung og deler dette.Det høres virkelig ut som du går gjennom en veldig tøff tid akkurat nå.

Det å føle seg tom og umotivert kan være så utmattende og spesielt når du også har det vanskelig med vennene dine og føler at foreldrene dine er skuffet. Det er helt forståelig at du har en klump i brystet og føler deg tom i hodet når det føles som om du står alene med disse vanskelige følelsene.

Det er viktig å vite at det vil bli bedre selv om det ikke føles helt slik nå, og det er helt også greit å ikke alltid kunne åpne opp for folk rundt deg. Det kan være ekstra vanskelig når du føler at de som skal forstå deg som familien din ikke helt klarer det.

Jeg kan forstå at du føler deg ensom, men om de hadde visst hvordan du har det så tror jeg at de ville vært en god støtte for deg. Om du synes det vanskelig å snakke om dette, kanskje du kan skrive et brev til dem om det du deler her, så de forstår hvordan du har det.

Jeg vil virkelig også anbefale deg å snakke med helsesykepleieren på skolen din. De er der for å hjelpe barn og unge som strever og kjenner på vanskelige følelser. Helsesykepleieren har taushetsplikt og kan tilby deg et trygt sted hvor du kan snakke åpent om alt som plager deg.

Det å satt ord på følelsene og tankene dine til noen som lytter og forstår kan ofte være det første steget mot å føle seg bedre. Helsesykepleieren kan også hjelpe deg med å finne andre måter å håndtere disse følelsene på, og kan også hjelpe og støtte deg til å finne ut av hvordan du skal løse utfordringene med vennene dine.

Du trenger ikke å sitte med disse tankene dette alene og det er viktig å få den støtten du trenger og fortjener. Du er modig som har åpnet opp for foreldrene dine før og det er en styrke at du kan anerkjenne at du trenger noen å snakke med.

Det er modig av deg å be om hjelp og skrive inn hit til Ung. Det er det første steget mot å få det bedre. Snakk med helsesykepleier, voksne du stoler på eller prøv å snakk med foreldrene dine igjen om det du forteller her. Vet de hvordan du har det så kan de støtte deg og være ekstra gode omsorgspersoner for deg i tiden fremover. Noe som kan være fint for deg.

Du trenger ikke dele alle tankene dine om du ikke ønsker det, men kanskje det kan hjelpe deg å skrive dem ned i en bok som bare er din? Som en dagbok eller lignende. Vær snill med deg selv i tiden fremover. Det er viktig å minne seg på at det finnes folk som vil forstå og som kan hjelpe deg gjennom dette. Du er ikke alene.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg, og vil anbefale deg å lese de og følge rådene som gis der.

Jeg ønsker deg alt godt. Håper noe i svaret mitt var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier