Vakuumfølelse, ingen motivasjon eller glede

Gutt, 14

Hei! Jeg føler meg like tom som et vakuum og er helt umotivert til å gjøre ting. En vanlig dag for meg er å kjede vette av meg på skolen i 6 timer gå å trene vekter i 2 timer så går jeg hjem å lager mat så spiller jeg spill resten av dagen så gråter jeg meg selv til søvn uten å smile en eneste gang. Jeg tror at jeg smilt kanskje 1 eller 2 ganger den her månden og sånn har det vært noen månder nå. Jeg føler meg helt følelse løs i sånn 2 år nå. Jeg har ikke noe særlig dårlig liv men jeg føler meg helt tom og umotivert. Jeg føler meg som et spøkelse det er som jeg ikke er der og har ikke noe si om jeg var der eller ikke: Jeg føler meg helt alene i verden og at ingen bryr seg om meg. Jeg har det ikke gøy med ting jeg syntes var gøy før. Det virker egentlig også som om at vennene mine ikke er ekte venner lenger. Jeg har bokstavlig talt ikke hatt det gøy på 4 måndter nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å ha følelser igjen og være glad

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du tar kontakt når du har det så vanskelig.

Det kan godt hende at du opplever en depresjon. Da vil man ofte streve med motivasjon, ikke kjenne glede, kjenne seg tom/avkoblet/umotivert, være mer lei seg/trist, ikke synes ting som var gøy før er gøy lenger osv. Det er også vanlig med nedsatt selvtillit, søvnvansker, nedsatt apetitt. Man trenger ikke ha alle symptomene og det er litt ulikt fra person til person hva man merker mest av.

Slik som dette kan du i alle fall ikke ha det over tid og det er vanskelig å bære alt dette for deg selv. Du forteller ikke om du har snakket med noen om dette. Det tenker jeg at du bør.

Enten kan du fortelle det til foreldrene dine og be dem være med til fastlege for vurdering av henvisning til BUP/psykolog. Dersom dette ikke er aktuelt kan du selv snakke med helsesykepleier på skolen eller gå til helsestasjon for ungdom der du bor for å be om hjelp og råd videre.

Ikke stå alene med alt dette. Det er mulig å få det bedre men da må andre vite at du trenger hjelpen.

Jeg ønsker deg bare det beste. Masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 30.8.2024