Jeg har vært så trist i det siste...

Hei!

Takk for at du forteller til oss hvordan du har det inni deg og jeg forstår at det er mange tanker og følelser som kan være vanskelige å forstå og håndtere.

Det å være ungdom er ikke lett. Man går i en fase fra å være barn til å bli voksen og det er mange ting man skal finne ut av. Man blir mer bevisst på seg selv og hvem man er i forhold til andre. Det å være engstelig og trist er ikke uvanlig. Man skal finne sin identitet og gjøre seg erfaringer.

Noen ganger er det slik at når vi ikke har det så bra så tenker vi at de andre ikke liker oss. VI kan trekke oss tilbake og savne at noen kan spør hvordan vi har det. Det kan føles både ensomt og vondt ut.

Det som er fint er at du har snakket med noen om hvordan du har det og at det hjelper deg. Da bør du fortsette med å snakke med noen tenker jeg. Det er godt å ha noen som vi kan sortere i tanker og følelser sammen med. Det å være moden er en god ting og jeg er helt sikker på at det er en ressurs som du kan ha stor glede av også. Det høres ut som du føler at det er vanskelig og det kan det også være. Det trenger ikke bety at du ikke passer inn men kanskje du skal prøve å finne noen aktiviteter eller arenaer hvor du du møter andre som har like interesser som deg?

Mitt beste råd til deg er å fortsette og snakke med helsesykepleier eller andre voksne du har rundt deg som kan hjelpe deg å sorter i tanker og følelser sammen med deg.Det går også an å være sammen med andre selv om man er ulike. Kanskje det er noe du og jentene i klassen har til felles likevel? Dere trenger ikke ha alt felles men kanskje noe? En bok dere har lest, en film, musikk eller noe annet? Hva liker du å gjøre? Er det noen fag du liker bedre? Dette er temaer som kan hjelpe deg å bli kjent med de andre i klassen.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese. Håper du får det bedre snart.

God klem til deg. Du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier