jeg er konstant trist, har lite venner og føler jeg ikke passer inn.

Hei.

Så bra at du har hestene dine når livet føles så vanskelig som du beskriver. Dyr kan virkelig være en trøst når alt annet oppleves tungt og trist. For jeg forstår at du har det vanskelig og er redd om du er mye alene og har alle disse tankene om at andre egentlig ikke vil være sammen med deg og at du ikke passer inn. Slike unyttige og vonde tanker og overbevisninger kan virkelig gjøre en både usikker og redd.

Det er først og fremst viktig at du ikke går alene med disse tankene om deg selv og andre. Det hjelper å nemlig å snakke med noen når en ikke klarer å se gode løsninger og tankene og følelsene er vonde.

Hva med de du bor sammen med? Vet de at du har det på denne måten? Hvis ikke, snakk med dem og få litt trøst og oppmuntring.

I tillegg vil jeg anbefale deg å snakke med noen voksne på skolen som du stoler på. Det kan være sosiallærer, kontaktlærer eller helsesykepleier. Sammen kan dere finne ut hva som er den beste hjelpen for deg. Helsesykepleier snakker ofte med unge som har det slik du beskriver og kan hjelpe deg til å finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre.

Ellers er det viktig å ikke lytte så godt etter egne tanker og overbevisninger som hindrer deg i å være sosial. Det er nemlig tankene dine som påvirker følelsene dine. I perioder der en en mye trist og lei, endres måten en tenker på og en blir mer negativ og pessimistisk. Det er vanskelig å legge merke til de positive sidene ved livet. For å hjelpe seg selv, er det viktig å prøve å bryte noen vaner og tenkemåter. Gi litt blaffen i tanker som gjør deg redd og usikker rundt andre. De fleste rundt deg vil deg vel og er ikke farlige.

Og forsøk å møte andre positivt med et smil og en vennlig kommentar. Møt andres blikk og vis interesse for det andre sier og gjør. Og overhør de tankene som forteller deg at de ikke liker deg. Det er, som sagt, helt unyttige tanker som hindrer deg i å gjøre gode valg for deg selv.

Men jeg vet at det ikke er lett å plutselig gjøre en forandring og bli mer frampå og sosial når en i lang tid har følt seg utenfor og alene. Men begynn forsiktig med de vennene du har, kanskje de andre i stallen der du har hesten din? Og ikke gi opp, husk at du trener deg på noe du synes er vanskelig.

Og snakk, som sagt, med en voksen, og få råd og støtte av på veien ut av de vonde følelsene. For det er hjelp å få, men du på fortelle de rundt deg om hvordan du opplever deg selv og situasjonene din. hva med å la vedkommende få lese ditt spørsmål og svar her?

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no