Har jeg utviklet depresjon?

Jente, 15

Hei, jeg skrev til dere om broren min og at alt jeg hører om hjemme er bror ditt og bror datt. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lengere, han bor på institusjon, og nå har han gitt opp. Han skrev til familie gruppen vår at han ikke orker å bo på institusjonen lengre, som jeg forstår, men han skrev også at det ikke har vært vanskelig for resten av familien. Det gir absolutt ingen mening for meg. Men ja, jeg slutter å bry meg fordi han bryr seg ikke om hvordan jeg har det som søstera hans. Jeg har fått nok av klaginga hans, han skjønner bare ikke at jeg også har det vanskelig. Som om det er min feil at han starta med narkotika som fikk han inn på institusjonen til å begynne med. Jeg er veldig glad i han, men han må forstå at det var hans handlinger som fikk han i den situasjonen han er i. Jeg tror jeg har utviklet depresjon, og jeg vet hva dere tenker, sikkert bare lei seg, gråter litt, men nei, jeg gråter ikke, jeg føler bare en tomhet inni meg og jeg har lyst til å forsvinne.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år!

Først vil jeg si at det er veldig fint at du sender dette spørsmålet til oss. jeg beklager at det har tatt så lang tid før du har fått svar. Å være søsken til noen som sliter med rusmisbruk er krevende. Akkurat som du beskriver opplever mange at det er lite plass igjen til deres tanker, følelser og problemer. Mange får dårlig samvittighet og ønsker ikke lage flere bekymringer for familien. Men det er viktig å få god hjelp både for å få svar på spørsmålene dine om depresjon og håndtere det vanskelige med din bror.

Kan du snakke med foreldrene dine? Foreldre er ofte gode støttespillere når en har det vanskelig. Å snakke om hvordan en har det og hvordan situasjonene med broren din påvirker deg kan gjøre at dere sammen kan finne en balanse der du også opplever det er plass til deg. En har behov for ekstra omsorg og kjærlighet når en har det vanskelig. Som pårørende har dere også rett å oppfølging slik at dere som familie kan få noen å snakke med.

Helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom har god kompetanse til å hjelpe deg. De kan gjøre vurderinger av symptomene du gjenkjenner. her kan du også få henvisning videre til Psykologisk behandling for barn og unge (BUP) dersom du ønsker det. Det er også godt å ha noen utenfor familien å snakke med i forhold til broren din.

Nok søvn, næringsrik mat og aktivitet er viktig når en har det vanskelig. For mange hjelper det lage en plan. Prioriter venner og interesser som gir energi. Det er viktig å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på.

Sender deg masser av tanker og klemme. Ta godt vare på deg selv!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 31.5.2020

Oppdatert: 31.5.2020