Mamma og jeg krangler mye. Hun ser ikke min side av saken. Gutt 14 år

Gutt, 14

Jeg og mamma krangler veldig mye, det ender alltid med at jeg blir sendt opp på rommet og må bli hjemme resten av dagen. Hun spør ofte stefaren min om hans mening (som jeg velger å kalle pappa den biologiske faren min har jeg aldri kjent). Da sier han bare akkurat det samme som mamma sa og han skal alltid være helt enig med henne. Hun sier at jeg ikke får lov til å spille fotball og tar vekk mobilen min. Hun jobber med barn og ungdom som har det vanskelig, så å snakke med noen om det virker håpløst. Da tenker de sikkert bare at hun er psykolog, det er nok bare han som er problemet. Det er det som er så vanskelig, hun ser aldri min side av saken. Og hvis hun gjør det finner hun ikke noen muligheter, men bare kjefter på meg og sender meg opp

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 14 år

Moren din og du krangler mye, og du opplever at hun ikke ser din side av saken. Det er litt typisk oss mennesker når vi krangler at vi blir dårlige til å lytte. Jeg skjønner godt om du opplever det ugreit å bli sendt på rommet og bli straffet med å ikke få spille fotball eller ha mobil.

Jeg tenker at det er viktig at moren din får vite hvordan du opplever det. Du kan gjerne skrive et brev til henne hvor du forteller hvordan det er for deg, eller du kan snakke med henne en gang dere ikke krangler. Du kan fortelle henne at du opplever at hun ikke hører på deg eller forstår deg. Du kan jo starte samtalen med å spørre om hun har tid til å lytte til det du sier.

Selv om moren din er profesjonell og jobber med barn og ungdom så vil du bli møtt på samme måte som andre ungdommer hvis du vil snakke med noen. Det er ikke sånn at fordi man har utdanning for å jobbe med barn og ungdom så vet man hvordan alt skal gjøres. Foreldre som har lang utdanning for å jobbe med å hjelpe mennesker, går jo hjem og da er de jo vanlige mennesker. De kan bli slitne, sinte og også urimelige.

Hvis du vil snakke med helsesykepleier, sosiallærer eller noen andre voksne så vil de høre på det du sier. De vil ikke tenke at du er problemet, for sånn er det ikke.

Du kan jo også ta opp med moren din og (ste)faren din hvordan du opplever det at de alltid er enige. Jeg tenker at det er fint å kunne krangle, men at det innebærer at man også må snakke sammen. Det kan ikke være sånn at alle krangler slutter med at du får straff. Jeg håper kranglene også kan slutte med at dere snakker sammen.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 5.6.2020

Oppdatert: 5.6.2020