Bestevenninna mi strever veldig med spising og selvbilde.

Hei

Bestevenninnen din er heldig som har en venn som deg, som bryr seg sånn om henne og at hun skal ha det bra.

Det er ikke uvanlig at man ikke vil ta i mot hjelp om man er på vei inn i en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelsen gjør ofte ungdommen mer skeptisk til å ta imot hjelp og den får ofte ungdommen til å miste troen på at noen kan hjelpe dem. 

Jeg forstår godt at du blir bekymret. Du ser at venninnen din har det vondere og vondere, men får ikke gjort noe. Om spiseforstyrrelsen får utvikle seg videre vil det heller ikke bli noe bedre, kanskje verre. Det er derfor viktig at du ikke føler at du har et ansvar for å hjelpe, fordi det er et ansvar som de voksne må ta. Du kan si til venninnen din at du er så redd for hennes tilstand nå at du ikke lenger tør la være å snakke med voksne om det. Det kan være hun velger å gjøre det selv i stedet, men om ikke det, har du lov til å si fra til noen voksne slik at du ikke blir stående med en så alvorlig bekymring for deg selv. Du kan snakke med for eksempel dine foreldre, eller helsesykepleier på skolen din. Kanskje kan venninnen din bli med til helsesykepleier selv. Kanskje kan det være lettere når du er med?  

Det finnes god hjelp for spiseforstyrrelse. 

Jeg legger ved artikler du kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut