Jeg tror jeg er deprimert, hva skal jeg gjøre?

Jente, 13

Jeg tror jeg er deprimert. Hver dag ser jeg alle de glade og livlige sjelene. Jeg vil også være sånn. Jeg har mange venner jeg er med så og si hver dag og sliter ikke noe med å være sosial. Jeg ler og har det gøy fordi jeg henger med de morsomste i hele verden. Men inni meg er jeg fortsatt helt tom. Ingen vet det og ingen skal få vite det. Når jeg kommer hjem fra å være med vennene mine er det som om jeg blir til en annen person. Jeg blir lei meg og vil ikkke snakke med familien. Ikke der at familien min ikke er en bra en. Alle engasjerer seg i livet mitt men ingen vet dette. Jeg tror jeg er sånn som dette fordi jeg virkelig hater kroppen min og jeg blir veldig stresset. Ikke sånn at jeg har angst fordi jeg framstår egt veldig som en rolig og chill person. Men det er for mye press nå for tiden. Noen ganger føler jeg at jeg drukner inni meg. Beklager hvis jeg skrev det rotete jeg har egentlig suttet her å mannen meg opp for å skrive dette. What do you want to do ? New mailCopy

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år.

Så utrolig leit å lese hvordan du har det for tiden. Det er kjempebra at du har tatt mot til deg og skrevet til ung om dette. Det er det første skrittet til at du kan få det bedre. Jeg skal gjøre alt jeg bare kan for å hjelpe deg.

Du forteller at du har mange venner og er sammen med dem omtrent hver dag. Du har også en fin familie som engasjerer seg i deg. Det er godt å vite at dette er på plass i livet ditt.

Du skriver at ingen vet hvordan du egentlig har det og at du hater kroppen din og føler at det er mye press for tiden.

Det er vanskelig å svare på om du er deprimert uten at jeg har snakket med deg og blitt litt kjent med deg. Det er godt mulig at dette du kjenner på, er på grunn av puberteten og ungdomstiden. Puberteten er en vanskelig tid for mange ungdommer. Noen opplever at følelsene løper helt løpsk og det kan være veldig slitsomt å forholde seg til. Ofte er det den store produksjonen av hormoner som er årsak til at man opplever sterke følelser i denne tiden. Noen ungdommer føler seg blant annet veldig triste. Det er ikke sikkert at man er deprimert, men det er uansett veldig strevsomt å ha det slik. Mange ungdommer kan føle det slik du gjør det selv om de ikke er deprimerte.

Jeg tror du trenger noen å snakke med. Du kan snakke med foreldrene dine om det. Mange ungdommer synes det er ubehagelig å snakke med foreldrene sine om vanskelige ting, men min erfaring er at det er veldig godt å få støtte og trøst av foreldrene sine. Hvis du ikke kan eller vil snakke med dem, kan du prate med en voksen du stoler på som er utenfor familien din.

Jeg foreslår at du tar kontakt med helsestasjon for ungdom der du bor og ber om en samtale med helsesykepleier. Helsesykepleier har erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting, også vanskelige følelser.

Jeg håper du får det bedre når du har snakket med noen. Jeg legger ved noen artikler jeg vil at du skal lese, blant annet om hvorfor det hjelper å snakke med noen. Ta en titt på dem. Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 1.7.2020

Oppdatert: 1.7.2020