Jeg behandles for spiseforstyrrelser og angst. Gruer meg til ferien.

Hei

Mange som strever med spiseforstyrrelse og angst gruer seg til ferien. De tenker som deg at de bekymrer seg for å spise med andre, få ukjent mat som ikke står på kostlisten og de er bekymret for hva andre vil tenke.

Det er derfor lurt å snakke sammen i familien før man reiser. Hva er viktig for alle i ferien. Hvilke hensyn må man ta til spiseforstyrrelsen. Om det blir vanskelig, finnes det en plan B? Hvem skal støtte deg i måltider? Hva skal du si om noen tilbyr deg en is? Hvem skal vite om kostlisten og er det noe annet det er viktig å fordele om. Er det noe vi trenger å øve på før ferien? Er det noen mønstre som dere trenger å bryte for at ikke spiseforstyrrelsen skal ta alt for mye plass i ferien?

Om dere går igjennom ulike problemstillinger og snakker igjennom de så kan det bli lettere for deg. Noen velger å ha et tegn som de kan gjøre/vise om de trenger en Timeout. Da kan kanskje en av foreldrene bl med deg ut og ta en prat med deg. 

Om du begynner å gråte så er kke det så farlig. Om de andre vet at du strever så er det ikke sikkert de blir så overrasket over reaksjonene dine. 

Jeg legger ved to artikler som kan være fine for deg å se på. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier