Jeg takler ikke familien min. Kan ikke huske sist vi ikke kranglet.

Hei jente 15 år.

Akkurat nå har du det vanskelig hjemme. Du beskriver godt forskjellen mellom det å få være alene og hvordan det er for deg når resten av familien er hjemme.

Etter at mange familier har vært mye sammen hjemme i de siste månedene, så er det nok mange som føler som deg - det blir rett og slett for mye familie for tiden. Det er klart du ønsker å være mer alene.

Både dette, men også det å være 15 år, er kan hende med på å lage de sterke følelsene hos deg. Du kjenner sikkert til hvordan følelsene kan svinge mye, fra glede til sinne og tilbake til glede. Det er en stor kontrast å kjenne på forskjellen mellom det stille, deilige huset, versus det å være midt i en stor krangel.

Det vil være lurt av deg å snakke med pappaen din en gang dere er venner. Om du kan fortelle at du ikke ønsker å komme opp i slike situasjoner så kan dere kanskje lage noen avtaler for å unngå det. En ting du kan si til ham, er at samtaler om uenigheter helst skal foregå utenfor rommet ditt, og ikke inne på rommet. 

Da kan du, neste gang du blir sint, heller gå inn på rommet og trekke pusten og roe deg ned før dere fortsetter samtalen. Dette kan du si til ham at du ønsker å gjøre. Du kan si til ham at du vil at rommet ditt skal være kranglefri sone.

Det er fort gjort når alle er sinte at det blir sagt ord som man angrer på. Har du også sagt ting til pappa, eller er det mest han som skriker til deg?Foreldre har ikke lov til å skrike eller si truende ting til barna sine. Hvis du velger noen løsninger for hva du kan gjøre når du blir sint, så kan kanskje pappa også gjøre noen valg.

Hvis dere blir enige om hva dere kan gjøre, så er det viktig at avtalene holdes. Dette gjelder for både deg og pappaen din.  

Når de andre har vært ute og du har vært hjemme, har du da hatt noen plikter du skal gjøre? I så fall er det smart å gjøre dem unna med engang de andre har dratt, for da har man resten av dagen til å bare kose seg med det stille huset.

Det er viktig at du får sovet nok og at du ikke er mye bekymret om nettene. Skriver du dagbok? Det går an å skrive ned tankene sine om dagen eller kvelden. Da kan du tenke at alt det som er sjokkerende og vanskelig skal stå inne i boken, slik at du slipper å ha det inne i hodet ditt når du skal sove. 

En dagbok krangler dessuten ikke tilbake til deg. Du kan betro deg om hva du vil der.

Jeg synes det er fint at du har skrevet inn til Ung, for da har du allerede begynt å jobbe med det som er vanskelig. Om du vil så kan du lese de artiklene jeg har lagt ved til deg.

De handler både om det å bli sint, om det å ha uenigheter og om hvorfor det kan være fint å få snakket med noen.

Du kommer ikke alltid til å ha det sånn som du har det nå. Ting blir bedre. Jeg håper det står noe her som du synes kan være litt nyttig.

Lykke til.

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.