Hva skal jeg gjøre? Denne «isoleringen» blir bare verre.

Hei

Det høres ut som du strever med engstelse i sosiale situasjoner, men om symptomene er sterke nok til å kalle det er sosial angst kan jeg dessverre ikke svare deg på her. Det er svært mange ungdommer som opplever angst i sosiale situasjoner - noen mer enn andre. For noen går dette over av seg selv, mens andre har behov for hjelp. 

Sosial angst handler om frykt eller redsel knyttet til sosiale situasjoner. For noen så kan redselen være knyttet til en eller noen få bestemte situasjoner, spesifikk sosial angst. Hos andre kan man oppleve intens frykt bare man er sammen med andre mennesker og frykten er knyttet til flere ulike sosiale situasjoner, generalisert sosial angst. Sosial angst handler om frykt for å dumme seg ut eller komme i et dårlig lyst. Symptomene ved sosial angst er de samme symptomene som for andre typer angst (uro, hodepine, kvalme, nummenhet i hender og føtter, muskelspenninger, muskelsmerter, problemer med å svelge, pustevansker, konsentrasjonsvansker, skjelvinger, irritabilitet, svetting, hjertebank, svimmelhet, tristhet), men trigges altså av sosiale situasjoner. 

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. De møter svært mange ungdommer som opplever mye av det du beskriver her. De vil kunne gi deg god hjelp. Jeg anbefaler deg også å snakke med vennene dine om dette. Det vil gjøre at de får en bedre forståelse av deg og kanskje det vil gjøre det lettere for deg å være sammen med de. 

Det er leit å høre at du opplever at foreldrene dine ikke tror på deg. Kanskje du kan vise de det du har skrevet her samt svaret mitt? Eller at de kan være med deg på en time ved helsestasjon? 

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv. 

Med vennlig hilsen psykolog