Er det normalt å sette seg urealistiske grenser for hvor lite man skal si?

Jente, 15

hei, jeg lurer på om det er normalt å sette helt urealistiske grenser for hvor lite jeg ønsker å snakke. jeg har lagt merke til at noen som sliter med spiseforstyrrelser legger urealistiske mål om hvor lite de skal spise, for så å selvfølgelig ikke nå de, og derfor bli veldig sint og føler seg dårlig osv. og jeg føler jeg gjør det samme, bare med det å holde kjeft istede for å ikke spise. Jeg er egentlig en jente som alltid sier noe, er overalt, hopper og spretter og alltid har masse energi. på barneskolen ble jeg mobbet for å være "rar" og "ekkel" og fordi de mente jeg sa feil ting (ikke provoserende eller støtene). derfor valgte jeg å begynne på en friskole til ungdomskolen for å prøve å starte på nytt. da begynte jeg å alltid være redd for hva jeg sa eller gjorde og tenkte alltid at noen kom til å dømme meg. det har jeg gjort helt siden, men det var ikke før for noen måneder siden at jeg skulle ønske jeg ikke var så høylytt, da noen jeg stolte på mente jeg hadde "munndiaré".

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er et interessant spørsmål du stiller. Jeg tror mange både voksne og unge kan sette seg urealistiske mål for hva det er mulig å få til.

Jeg har snakket med flere ungdommer som prøver å gjøre seg mindre og usynlige. De vil, som deg prøve å ta litt mindre plass. Det kan utarte seg slik du beskriver eller de kan prøve å holde seg vekk fra jevnaldrende eller andre.

Det er leit å lese at du har fått det slik etter at du er blitt mobbet. Jeg anbefaler deg å snakke med noen om dette. Kanskje kan du snakke med helsesykepleier eller foreldrene dine om hvordan du har det. Ofte blir man veldig skuffet og føler seg mer mislykket av å sette seg urealistiske mål. Kanskje er det heller ikke nødvendig at du setter deg de målene du setter deg. Kanskje må du lære deg til å tenke at sånn er jeg og det må de andre lære seg å tåle. Du skal jo ikke ta mindre plass enn alle ande.

Det er ofte lurt å lage seg noen påminnelser som for eksempel at selv om du snakker mye så skal du også passe på at de andre får mulighet til å snakke og svare på spørsmål. Om du har hatt ordet mye så kan du ta en pause der og da. For eksempel kan det å bestemme seg på forhånd for at i dag skal jeg si minimalt være helt unaturlig for deg og det er heller ikke nødvendig ovenfor de andre rundt deg.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 14.7.2020

Oppdatert: 14.7.2020