Hvordan kan jeg få mindre fett rundt magen?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Vekten som du beskriver er helt normal i forhold til høyden din, og du har ingen helsemessig grunn til å gå ned i vekt.

Å sulte seg for å gå ned i vekt er ingen god strategi, og kan være direkte helseskadelig. Om vi går opp eller ned i vekt handler i utgangspunktet om hvor mye vi spiser sammenliknet med hvor mye vi forbrenner over tid. Spiser vi mer (flere kalorier) enn kroppen forbrenner vil vekten gå opp, mens den vil gå ned dersom vi spiser mindre (færre kalorier) enn hva vi forbrenner.

Dette gjelder imidlertid over tid. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte.

Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp.

Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen - det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser for lite mat, vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp, tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat, henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg og kan på sikt være livstruende.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din hvis du spiser for lite.

Hvis du synes dette med vekt, kropp og mat er vanskelig vil jeg anbefale deg å snakke med noen om det, f.eks helsesykepleier på skolen din, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Når det gjelder å få tynnere mage kan trening til en viss grad påvirke dette. Når det gjelder kroppsfasongen vår ellers er det slik at den i stor grad er bestemt av genene våre. Noen har naturlig større bryster, og brede hofter, noen har timeglassfigur, og andre har en mer "firkantet" figur. Kroppsformen vår avhenger av både skjelettets fasong, musklenes form, og hvordan kroppsfettet er fordelt på kroppen.

Det er ikke mulig å bestemme hvor på kroppen vi skal miste fett. For å miste fett må vi være i kaloriunderskudd, men det er ingen garanti for at vi mister fett fra for eksempel magen eller midjen. Vi kan like gjerne miste fett fra for eksempel rumpe, lår og armer, eller miste muskelmasse.

Allikevel kan trening og et sunt kosthold påvirke midjen din. Dette tar tid!

Kostholdsendringer som er fornuftige er å kutte ned på søtsaker, brus, energidrikk, kjeks, is, kake osv. Ha maks én dag i uka med utskeielser. I tillegg er det lurt å velge fullkornsprodukter (grovt brød, fullkornsris, havre osv.) og spise mye grønnsaker. Det å øke fiber- og grønnsaksinntaket, samt redusere godteri kan redusere overflødig fett, i kombinasjon med trening.

Trening

Av trening er det styrketrening med vekter (der du trener så tungt at du klarer ca. 4-6 repetisjoner) som bygger muskler, og som dermed øker forbrenningen mest. Det finnes ingen spesielle øvelser som virker mer på midjen enn andre, så tren hele kroppen i hver økt.

Proteininntak

Når det gjelder hvor mye proteiner hver enkelt av oss trenger anbefales det generelt 1 g protein per kg kroppsvekt som vi veier per dag. Veier du for eksempel 75 kg vil proteinbehovet ditt ligge på ca 75 g om dagen. Idrettsutøvere som trenger tung styrke vil kunne trenge opp mot 2 g/kg kroppsvekt, men dette gjelder ytterst få. Kroppen vår klarer ikke å benytte seg av overskudd av protein, og et overflødig inntak av protein vil bli lagret som fett. Mer protein betyr altså ikke alltid at det er bedre.

De aller fleste får i seg nok protein, også til muskelvekst, ved å spise og drikke helt vanlig mat. Dette gjelder også toppidrettsutøvere og andre personer som trener mye. Vi må likevel være bevisste på hva vi spiser, og når vi spiser.

Generelt anbefales det å fokusere på et sunt og variert kosthold. Måltidsrytmen bør være jevn, med 3-4 hovedmåltider hver dag. I tillegg bør du alltid spise litt ekstra i forbindelse med treningsøktene. Forskning viser dessuten at det er lurt å spise litt protein til alle måltider. Gode kilder til proteiner i kostholdet blant annet er kjøtt, fugl, fisk, egg, melk, ost, yoghurt og andre meieriprodukter.

Vi har skrevet en egen artikkel om hva du bør spise og drikke i forbindelse med treningsøktene, som jeg legger ved.

Ellers er dette er våre generelle anbefalinger for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

Dersom du er flink til å følge disse rådene vil du mest sannsynlig få dekket behovet dit for proteiner. Du kan lese mer om protein og idrett her . Jeg legger også ved noen andre nyttige artikler som du kan ta en titt på.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no