Hvorfor mister jeg ikke fett?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Det er leit å lese at du går rundt og kjenner på dette. Mat skal ikke være noe anstrengt eller vanskelig, men heller drivstoff for at kroppen skal få utvikle seg optimalt og vokse slik som den skal. Mat skal også være hyggelig og noe du skal kunne kose deg med.

Hvis du synes dette med mat, kropp eller vekt er vanskelig, vil jeg sterkt råde deg til å snakke med noen om dette. Det er viktig at du får hjelp med disse tankene, og at de ikke får utvikle seg videre til en spiseforstyrrelse. Det er flott at du også er oppmerksom på dette selv, og vil unngå dette.

Helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom har møtt mange ungdommer i samme situasjon som deg, og vil kunne komme med gode råd rundt dette. Hvis du ikke ønsker å snakke med noen fysisk finnes det også flere ulike chattetjenester der du kan få råd og hjelp. Jeg legger ved chattetjenesten til Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), som er en gratis chattetjeneste hvor du kan få hjelp med vanskelige tanker rundt mat og kropp. De som jobber i ROS er både ansatte og frivillige som har kunnskap og erfaringer rundt dette temaet.

Når det gjelder trening for å miste fett finnes det ingen bestemt måte eller visse øvelser som er best for å bli kvitt bestemte områder med fett, og det er trening for hele kroppen som er lurt å gjennomføre. Vi kan nemlig ikke «punkttrene» spesifikke områder eller bestemme hvor vi skal miste fettet vårt. Det beste å trene vil være en kombinasjon av styrketrening og kondisjonstrening.

Her er begrunnelsen og flere tips.

For å miste fett må vi også være i et kaloriunderskudd. Hvis du er normalvektig anbefales det ikke å gå ned i vekt. Dessuten skal alle ungdommer som planlegger å gå ned i vekt følges opp av helsepersonell. Dette fordi det skjer store forandringer i kroppen din i ungdomsårene, og for å sikre at kroppen din får alle de næringsstoffene den trenger for å utvikle seg optimalt, og at du ikke utvikler noen mangler, som i verste fall kan føre til skader på kroppen din.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din dersom du spiser for lite.

Jeg vil derfor råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg. Husk også at det er helt normalt å ha litt fett på kroppen. Dette er nemlig nødvendig for en rekke prosesser i kroppen, slik som å danne ulike hormoner og ha en normal menstruasjonssyklus.

Hvis du ligger i et for lavt kaloriunderskudd er det også vanlig at vekten ikke vil gå ned. Dette fordi kroppen trenger alle kaloriene den trenger for å holde de ulike prosessene i kroppen i gang. I starten kan du oppleve at vekten gå litt ned, men etter kort tid så vil kroppen respondere på det lave matinntaket ved å sette ned forbrenningen. Dette innebærer at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv.

Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for. For å få til en sunn og varig vektnedgang er det derfor helt avgjørende at du finner et kosthold og en livsstil som du trives med og kan opprettholde over tid, og at kaloriunderskuddet ikke er for lavt. Dette vil helsesykepleier kunne fortelle deg mer om.

Ellers vil jeg råde deg til å unngå å telle kalorier, men heller fokusere på det å ha et sunt og variert kosthold og å være fysisk aktiv daglig. Dette er våre generelle anbefalinger for et sunt kosthold, som jeg vil anbefale deg å følge:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer.
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no