Sliter mentalt og har stort fravær.

Jente, 14

Hei, I fjor begynte jeg å slite skikkelig på skolen for ingen spesiell grunn og jeg følte meg mentalt sliten hele tiden så var hjemme meste parten av tiden og etterhvert ble fraværet mitt så mye så måtte dra på møter med foreldrene mine og noen lærere. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor jeg var sånn ifjor. I år trodde jeg det skulle bli bedre men føler meg bare deppa og nedenfor hele tiden. Orker ingenting og blir sur og grinete av alt sammen. Jeg stresser hele tiden uten grunn og er alltid trøtt og jeg spiser ikke like mye. Føler meg ikke glad lenger og orker ikke dra ut med venner lenger. Med en gang jeg kommer hjem fra skolen går jeg rett og legger meg. Jeg elsker egentlig å dra på ferie til utlandet og vi var heldige så vi kan dra til Spania i høst og alle gleder seg unntatt meg og det er ikke meg i det hele tatt. Orker ikke dra og blir ikke noe glad av å tenke på det. Vil helst være hjemme og sove. Jeg vet ikke hva som er galt med meg men det stresser meg mye. Hjelp?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år,

Det høres ut som du går igjennom en tøff tid og har gjort det en stund. Det er kjempefint at du skriver til oss og ønsker hjelp til å komme ut av det som er trist og vondt.

Ungdomstiden oppleves forskjellig for alle, men for mange kan det bli veldig negativt. Når du går fra barn til ungdom, begynner man å se ting gjennom følelser i større grad enn før. Dessverre er det mange som får veldig negative følelser for seg selv. Jeg vet jo ikke om det er tilfelle med deg, men ved å øve opp mer selvmedfølelse kan du kanskje få det litt bedre. Det kan iallefall ikke skade...

Så, hvordan få mer medfølelse med seg selv? Her er noen tips:

Det første du må gjøre er å bli bevisst det du sier til deg selv, er du veldig selvkritiske? Skriv det gjerne ned, slik at du ser det svart på hvitt. Fortjener du slik omtale? Skulle du være like hard mot dine venner og familie?

- Ta et oppgjør med de negative tankene og spør deg selv om dette er tanker som gjør at du blir mer eller mindre glad i deg selv?

- Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?

- Våg å være svak; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere).

- Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.

- Våg å si nei. Medfølelse for deg selv handler også om å kjenne etter hva du virkelig føler og vil, ikke hva du tror at andre føler og vil.

...og sist, men ikke minst, vær snill mot deg selv. Du har kanskje noe å være glad for? Noen mennesker du setter pris på? Prøv å anerkjenne selv små ting i hverdagen som gir deg noe positivt.

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker. Det å bli passiv og isolere seg kan ofte gjøre ting verre.

Jeg håper også at du kan snakke med noen du stoler på om dette. Det kan hjelpe å sortere litt tanker og forstå seg selv bedre.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 3.10.2021