Mamma behandler meg dårlig. Er det mulig å flytte ut?

Hei

Så leit å høre at moren din ikke behandler deg som sin datter. Det må føles vondt for deg! Ut ifra det du forteller om moren din, høres ikke ut som hun har det noe bra med seg selv og at det er derfor hun klager så veldig på både deg og andre. Det er typisk å bli irritert på verden dersom det som egentlig er vondt er inne i en selv.

Moren din er alene med deg, slik jeg forstår det du skriver. Det kan være krevende å være alene-mamma, f.eks med tanke på økonomien, eller dersom hun savner en annen voksen å snakke med. Kanskje har hun problemer i forbindelse med jobb? Eller kanskje føler hun ikke at hun klarer å være mamma for deg slik hun egentlig vil og så ender hun opp med å kjefte på deg eller å ta offerrollen istedenfor. Gir denne forklaringen mening? Hvordan tror du det passer med sånn mamma har det?

Jeg tenker det er viktig at du forstår mamma sin oppførsel som mammas problem. Det er ikke noe galt med deg selv om mamma ikke er grei med deg eller klarer å se og støtte deg. Hun har ansvar for å være en trygg og støttende forelder for deg, uansett om hun har det vanskelig selv. Og når hun nå ikke er det skjønner jeg at du vil flytte ut. Men det er nok ikke bare enkelt, når du er 14 år gammel.

Her kan du lese litt om muligheter for å flytte ut når du er under 18 år:

Det er mulig å flytte ut for deg dersom du, mamma og pappa blir enige om det er til det beste - og at du har et trygt sted å flytte til. Grunnen til at både mamma og pappa må være enige før du kan flytte, er at de begge har foreldreansvar for deg selv om de er skilt. De bestemmer over deg og tar avgjørelser på vegne av deg, helt frem til du er 18 år og myndig. Dette står det mer om i barneloven hvis du vil lese.

Så, hvis det er gode avtaler mellom deg og foreldrene dine og du flytter til et sted der du er trygg og ivaretatt, kan det gå. Har du tenkt noe på hvor du kunne ønske deg å flytte? Noen ungdommer bor f.eks i perioder hos andre familiemedlemmer eller hos familien til venner hvis de ikke trives hjemme eller ting blir vanskelig i familien. Kanskje hadde det vært et alternativ for deg? Kjenner du noen i Bergen som det kunne passe å spørre om noe sånt?

Fosterhjem er nok ikke så aktuelt for deg. De barna som kommer i fosterhjem har vært under barnevernets omsorg lenge, og de har vært der fordi de har det så dårlig hjemme at det ikke er trygt for dem å bo der. Barnevernet forsøker mange ulike hjelpetiltak for foreldrene før fosterhjem vurderes. For eksempel så ville nok barnevernet foreslått at du flyttet til faren din fremfor fosterhjem. Du kan lese mer om fosterhjem og hvordan dette foregår i denne artikkelen.

Uansett hvor du flytter vil det fortsatt være foreldrene dine som har omsorgsansvar for deg, det har de helt frem til du blir 18 år. Det betyr i praksis at de må forsørge deg økonomisk selv om du flytter. Og det er foreldrene dine som må skrive under på en eventuell husleiekontrakt for det kan du ikke gjøre selv.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Hvis det er slik at du faktisk har det så dårlig hjemme med moren din at du kjenner at du ikke kan bo der lenger, mener jeg at du må si ifra til faren din. Kanskje kan dere to sammen kontakte barnevernet for å få litt hjelp til hvordan dere bør gå frem videre? Det er viktig at du sier ifra til en trygg voksen i alle fall, om at du ikke har det bra hjemme. alarmtelefonen 116 111 og snakke med dem anonymt, hvis du opplever at det er vondt og utrygt hjemme med mamma.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten