Hvordan kan jeg få hjelp før dette utvikles?

Jente, 15

Hei, jeg sliter med deprisjon og angst, noe jeg har gjort hele livet. Jeg isolerer meg selv fra alle untatt kjæresten, og har nå daglige panikk- og angstanfall. Har nylig stoppet behandling hos Bup grunnet til at jeg ikke klarer å snakke med noen om min mentale helse i en grad hvor jeg kan få hjelp med det, så har sakt de siste måndene at jeg har det bra så jeg kan slutte å gå ditt, men nå angrer jeg litt fordi jeg vet at jeg trenger hjelp. Deprisjonen min har nå ført til selvskading, rusmissbruk, avhengighet av snus osv. Men kunne ikke sakt det til en eventuell psykolog fordi jeg er under barnevernet. Vil egt ikke bo hjemme lenger, angsten gjør det vanskelig for meg å bare gå ut av rommet, så isolerer meg selv fra alle potensielle sosiale situasjoner, inkludert familien min. Krangler mye med moren min på grunn av angsten min, hun vet ikke at jeg har det sånn, klarer heller ikke å snakke med hun om slikt. Kan jeg flytte ut i en alder av 16?Og hvordan kan jeg få hjelp før dette utvikles

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år

Det høres vanskelig ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil ha noen tips og råd for hva du bør gjøre nå.

Et klart og tydelig råd fra meg er at du må være åpen og ærlig om hvordan du har det. Du kan ikke og bør ikke holde det som kjennes vondt ut inni deg. Det er ikke bra for deg og da vil du heller ikke kunne få den hjelpen som du trenger. Jeg tror du vet dette innerst inne, men at det er vanskelig for deg å åpne deg og ta imot hjelpen som du får tilbud om.

Jeg ber deg om å snakke med de du har rundt deg. Fortell om at du har det strevsomt og be om hjelp. Ta imot hjelpen du får og ikke stritt mot. Det er viktig! Du kan få det bedre ved å snakke om det. Det du strever med skal du ikke holde for deg selv og du bør ikke forsøke å håndtere det helt på egenhånd.

For noen så hjelper det å skrive ned det som kjennes vanskelig og så vise det til de som er rundt. Da vil de voksne forstå og ta grep og hjelpe til. Husk på at psykologen din har taushetsplikt, og det er ikke slik at alt det du sier der går direkte til Barnevernet.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 27.7.2020

Oppdatert: 27.7.2020