Jeg er alltid litt lei meg, selv om jeg burde ha det fint.

Hei

Så fint at du skriver til ung.no når du synes du ikke har noen å snakke med. 

Det du forteller er ikke så uvanlig. Det å føle seg litt ensom, selv om du har venner, og foreldre som bryr seg om deg. 

Det er veldig vanlig i tenårene å ikke helt forstå seg på seg selv. Det er så mange forvirrende og vanskelige tanker og følelser. Oftest blir tankene og følelsene tydeligere etterhvert og man skjønner mer og godtar gjerne også at det er sånn. 

Vi mennesker svinger også i humør og hvordan vi har det. Det er også helt naturlig. Det opplever du med vennene som snakker med deg, at de noen ganger har det vanskelig, mens andre ganger virker de ikke til å ha et problem i verden. 

Har du for eksempel forsøkt å fortelle vennene dine hvordan du har det? Det kan være at du er en av de personene som ikke ser ut til å ha noen problemer i det hele tatt? Fordi du alltid er så sosial og virker så glad. Jeg er sikker på at de vil være der for deg hvis du prøver. Velg deg først ut en som du tenker du kan være fortrolig med og som du stoler på, og føl deg litt fram. Si at du tenker mye på det eller det, og hva den andre personen synes er smart å gjøre. De fleste vil være glad og litt beæret for at du deler med dem.  

Du sier du har greie foreldre, snakk med dem om hvordan du har det. Da kan det godt være at de vil kunne fortelle hvordan de har det innimellom, at ikke alltid alt er like bra for dem heller. Det er det aldri for noen. 

Nå begynner snart skolen igjen. Da er også helsesykepleier på plass igjen. Helsesykepleier kan være en god samtalepartner når du ikke synes du har noen å snakke med. 

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier