Stemor er ikke grei mot farfar, jeg blir lei meg av det. Jente 15.

Hei

Jeg forstår veldig godt at du blir lei deg av måten du ser at stemoren din behandler farfar på. I det du skriver kan jeg lese at du har stor omsorg for han. Du ser hva farfar trenger og du viser forståelse og tålmodighet for at han oppfører seg på en måte som ikke alltid er så lett å forholde seg til. Men som du påpeker: han kan ikke noe for det, det er en del av sykdommen demens. Farfar er heldig som har deg! Husk at måten du er mot han på er utrolig verdifull for han, uansett hva andre gjør eller sier.  

Du har helt rett i at demente bør få lov til å snakke om fortiden. De husker ting fra lang tid siden bedre enn de husker det som skjer her og nå, det er en del av det som endrer seg i hjernen deres og i hukommelsesenteret. En dement person liker og klarer derfor å snakke om barndommen, oppveksten, eller f.eks synge gamle sanger, men klarer ikke huske hva som skjedde for 10 minutter siden. Det er rart og det kan være irriterende for de rundt men sånn er altså demens.

Stemoren din virker ikke å vise like mye forståelse og tålmodighet som deg. Det er leit! Du forteller at hun har sensitive ører og lett får vondt i hodet. Kanskje er det andre ting hun strever med og? Ting du ikke vet? Det er typisk at når man ikke har det bra med seg selv så er man mindre grei mot andre og har "kortere lunte". Men det betyr ikke at det er greit å behandle andre dårlig av den grunn. Jeg mener at du har lov å si ifra om at du blir lei deg når du ser henne behandle farfar dårlig. 

Føler du deg trygg nok til å snakke med pappaen din om dette? Det er pappa som har foreldreansvar for deg. Han er den voksne og han bør snakke med stemor om dette.

Sett deg gjerne ned med pappa en tid dere er alene, og det er litt rolig rundt dere. Si til han at du vil fortelle noe som er litt vanskelig, men at du vil han skal lytte og ikke avbryte. Kom med konkrete eksempler om hva du har sett og hørt stemor gjøre ovenfor farfar, som du ikke liker. Du trenger ikke anklage stemor, bare si hva du har sett. Prøv å fokusere på hvordan alt dette oppleves for deg. Tenk etter hvilke følelser du får. Du forteller at du blir trist og bekymra. Kanskje blir du også provosert, sint eller stresset? Eller andre følelser? Fortell om følelsene dine og si til pappa at du ønsker at stemor skal behandle farfar med mer respekt og at du ønsker at pappa skal snakke med henne for deg. 

Du kan selvsagt også snakke med stemor selv og forsøke å si ting litt på samme måte, hvis du føler deg helt trygg på henne. Men jeg syns du skal alliere deg med faren din, som tross alt har foreldreansvar for deg.

Men hvis du ikke får til å snakke med pappa heller, eller hvis stemor bare blir verre, da må du si ifra til noen andre voksne. Kan du snakke med mamma om dette, dersom du også bor hos henne? Hvis mamma og pappa har en OK dialog, kan kanskje mamma snakke med pappa for deg? 

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte. Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som handler om det å ha steforeldre, og hvordan man kan snakke om vanskelige ting. Der vil du finne ennå mer tips og råd.

Fortsett å ta godt vare på farfar, husk at forholdet dere to har sammen er noe helt eget og noe farfar helt sikkert har glede av uansett hva stemor gjør. Jeg tipper det fine du har med farfar vil gi deg masse glede og gode minner - uansett hva andre i familien tenker og gjør.

Alt godt til deg. 

Vennlig hilsen familieterapeuten