Spørsmål og svar

jeg er så redd for døden.. vil ikke dø eller miste familien min..

Jente, 13

Jeg vil ikke dø og jeg tenker på det helle natta tenker / når jeg er dø er man helt stille der og sover lokende øyne puster Ikke / jeg har lyst til a slutte og tenke me klarer ikke det jeg vil ikke miste min familie skulle ønske jeg var sånn i helle verden men kan ikke jeg trenger hjelp og slutte jeg Bynner og gråte og suns synd på de som er dø og når man er dø hva ser da ?

Svar

Hei

Det er vondt å være redd for døden, og bra at du da ønsker hjelp for å bli mindre bekymret. Å tenke på at en selv og folk man er glad i skal dø en dag, er ganske normalt for de fleste, særlig når man er ungdom. Det kan være veldig vondt og en kan bli veldig engstelig, slik som du kanskje kjenner deg nå. Vit at denne frykten trenger ikke å plage deg i hverdagen

Hos deg virker det som disse tankene har blitt så store og uhåndterlige at jeg tenker det vil være godt for deg å søke litt hjelp. Du bør snakke med en trygg voksen om hvordan du har det. Jeg tenker at det er viktig at noen vet hvordan du kjenner deg nå, slik at de kan støtte deg. 

Frykt blir nemlig ofte sterkere av at personen holder den for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe en til å få noe mer distanse til det vanskelige, skumle eller triste. Kanskje kan du prate med foreldrene dine eller med venner om dette, og få høre hvordan andre tenker om det. Vit at du kan kontakte helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen dersom du ønsker noen profesjonelle å snakke med. Det finnes også mange hjelpetelefoner du kan ringe eller chatte med. Jeg legger ved en artikkel med oversikt over disse. 

Når man lever og er glad i livet sitt, er jo døden noe som man ikke ønsker skal komme. Samtidig vet man at alle skal dø. Heldigvis er det slik at de aller fleste leves et langt liv, og dør en naturlig død når kroppen er sliten. Mange opplever da at tiden er moden for det, og at man har levd et godt og langt liv. Mitt råd til deg er at du minner deg om at livet du lever nå er flott, og at slik vil det heldigvis og sannsynligvis være i lang, lang tid.

Prøv å si til deg selv at det å tenke litt på døden er en naturlig ting, og at de fleste gjør det noen ganger. Det kan også være hjelpsomt å finne frem noen trygge tanker som gjør deg rolig. Lag gjerne en liste av tanker som du liker. Det kan være steder du har vært på, personer som gjør deg trygg, morsomme situasjoner du kan huske eller et bilde i hodet som får frem gode følelser. Når de vonde tankene kommer kan du forsøke om det hjelper å bytte dem ut med en av disse tankene.

Jeg håper dette var hjelpsomt, og ønsker deg lykke til <3

Hilsen psykologen

Besvart: 10.8.2020

Oppdatert: 10.8.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål