Har vært nær mamma, men nå dytter jeg henne bare vekk. Hva kan jeg gjøre?

Hei jente 15 år.

Du har et nært forhold til moren din, og det synes jeg du skal fortsette med.  Moren din vet helt sikkert at det i ungdomstiden kan være mye gråting og forskjellige sterke følelser. Moren din har selv vært ung.  Da du var liten så kan jeg tenke meg at moren din trøstet deg så lenge som du trengte det.

Noen ganger kan ungdommer bruke mye tid på å dytte foreldrene vekk, samtidig som de har behov for å bli passet på. Det er en del av det som kan være vanskelig med å være ungdom - ungdommene vil klare seg selv, samtidig som de vil ha, og trenger, støtte og nærhet.

For foreldrene blir oppgaven å gjøre det som er passe. Det vil si passe mye grenser, passe mye selvstendighet og passe mye nærhet. Moren din er helt sikkert glad for at dere har den nærheten, og da tror jeg også at hun skjønner at du både vil dytte og holde samtidig.

Hvis hun ikke skjønner det, så kan det hende det vil hjelpe hvis du forklarer henne det. Du har jo skrevet det så fint i brevet ditt til ung.no, så kanskje du bare kan vise henne spørsmålet, for da deler du noe viktig med henne. Du får sagt at du synes det er flaut, men at du så gjerne vil fortsette å ha nærhet til henne.  

Du kan kanskje be moren din se en annen vei når du gråter? Da kan moren din trøste deg og gi deg trygghet gjennom å stryke deg på ryggen? Noen ganger er det godt bare å gråte og bli strøket på ryggen. Uten at alt mulig må snakkes om eller forklares. 

Jeg har lagt ved to artikler til deg som handler om det å snakke om vanskelige ting. Disse kan du lese hvis du vil.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.