Vanskelig å ha fått en lillesøster på 2 år, savner kontakt med mamma.

Hei!

Det er helt forståelig at du syns situasjonen er vanskelig. Søskensjalusi er normalt, uavhengig av hvor gammel man er når man får et søsken. Når mamma fikk lillesøsteren din så endret det jo også din situasjon. Du var vant til et tett bånd med mamma men plutselig tok noen andre over din rolle. Det er ikke rart at du savner å ha mamma nære!

Jeg skjønner om du vil at ting bare skal være som de alltid har vært med deg og mamma. Kan det føles litt som at lillesøsteren din kommer og "stjeler" mamma fra deg? Det ville være forståelig i så fall, jeg tror mange barn/unge som er i en lignende situasjon vil kunne kjenne igjen en slik følelse.

Samtidig må jo mamma justere foreldrerollen etter hva lillesøsteren din trenger. Det rette vil være å vise ekstra mye kjærlighet, vennlighet og oppmerksomhet. 2-åringer trenger dette tydeligere uttalt enn hva 17-åringer trenger. Og 2-åringer trenger mer av det. Mamma må passe mer på, og være mer oppmerksom mot lillesøster for hun kan ikke klare seg selv sånn som du kan. Lillesøster er under utvikling på et helt annet psykologisk stadie enn deg. Dette justerer nok mammaen din seg etter. Jeg vet ikke om det kan hjelpe å tenke på det? At mamma bare gjør foreldreoppgavene sine når hun oppfører seg som hun gjør mot lillesøster, det handler ikke om at hun ikke ser deg.

Jeg skjønner at det er vanskelig å snakke med mamma og å holde igjen gråten. Men jeg syns virkelig du skal fortelle henne hvordan du føler det, for hvis du ikke sier noe så får hun heller ikke endret på noe ved måten hun er på. Jeg tror hun vil gi deg mer oppmerksomhet om du bare minner henne på at du trenger det.

Kan du bruke fordelen du har fra før, med det tette båndet du og mamma tross alt har, til å tørre å fortelle hvordan du syns ting er? Jeg syns du skal kaste deg ut i det og prøve. Du trenger ikke å si noe dårlig om mamma eller lillesøster, du kan si noe om det du vil og det du savner. F.eks at du vil ha mer kontakt med mamma enn du har nå. Eller at du savner at hun smiler og er vennlig mot også deg. Eller savner at dere er nære og gjør ting sammen. Du kan si at du skjønner at lillesøster kan trenge mye oppmerksomhet men at du kan føle deg litt glemt. Det er ikke feil eller dumt å si slike ting, det er bare fint.

Kanskje kan du og moren din også sette dere ned og planlegge litt hvordan familien skal fungere fremover nå? Du kan tenke igjennom om det er noe spesielt du trenger for å ha det bra, på tross av alt som er som det er. Kanskje skal du og mamma avtale at dere bruker litt tid alene sammen, og bare er dere to. Dere kan finne på ting utenfor huset, da er det ofte lettere å prate.

Tenk også etter om du har venner eller andre i familien som du kan støtte deg litt ekstra på nå. Noen det er lettere å snakke med om følelser? Dra gjerne litt ekstra på besøk til andre i tiden fremover. Kanskje har du venner som har erfaring med å få småsøsken som ungdom? Det er jo ikke så uvanlig. En god venn eller et annet familiemedlem du liker å være med kan gi deg både råd og støtte.

Jeg har i tillegg funnet frem noen artikler til deg som handler om hvordan man prater med foreldre om vanskelige ting, og hvordan man kan håndtere at familien endrer seg. Jeg håper du vil lese dem, da får du flere tips. Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no