Jente 15. Mamma snakker mer med storesøster enn meg, familien føles fremmed

Jente, 15

Hei. Jeg begynner videregående neste år. Jeg har en storesøster som er relativt følsom, og har slitt med både en dårlig kjæreste, sur vennegjeng osv. Hun og moren min snakker hele tiden sammen om disse tingene, samt andre ting. Jeg føler søsteren min har knytt et litt dypere bånd med mamma enn det jeg har i det siste. Når mamma snakker til meg, er det enten for å be meg rydde noe eller klage på noe jeg har gjort. Hun husker ikke på at jeg har prøver, og spør meg aldri hvordan de gikk. Hun tar ikke like ofte kontakt med meg som hun gjør søsteren min. Det er litt teit. Jeg snakka med faren min om dette, og han sa at han har merka det, og at han tror det er fordi mamma blir fort sliten etter å snakke så mye med søsteren min, at hun glemmer litt av meg også. Han sa at både han og mamma ikke snakker så mye til meg fordi jeg er i en personlig fase i livet mitt, med vgs valg og sånt. Jeg vil ikke at det skal være sånn. Jeg føler ikke jeg kan snakke med noen om dette. Familien føles fremmed.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er forståelig at du savner kontakt med mamma. Alle barn/ungdom i en familie - uansett alder - trenger å bli sett. Det er viktig at foreldre viser alle barna sine at de ser dem og bryr seg, og at de følger med på hva de driver med på f.eks skolen eller fritiden, og om de trenger hjelp.

Samtidig tror jeg at det er veldig vanlig at i familier der det ene barnet får problemer av noe slag, så er det det barnet som får mest oppmerksomhet. Og hvis foreldre er ekstra slitne er det lett å gi mindre oppmerksomhet til de andre som ser ut til å klare seg best akkurat da. Det er nok noe slikt som har skjedd hos deg. Det er leit! For du trenger også nærhet og å knytte bånd med mamma. Det er fint at pappa bekrefter behovet ditt. Samtidig bør det jo skje en endring.

Du skriver at du føler du ikke kan snakke med noen om det du føler på. Men jeg vil si til deg, at det kan du! Det handler mye om hvordan man sier ifra.

Kanskje er det aller viktigst for deg å få tatt en samtale med mamma nå. Det virker som det er hun du savner mest kontakt med? Jeg forstår om det kan virke skummelt, men jeg er helt sikker på at mamma vil forstå om du får satt deg ned med henne en dag det er rolig og dere er venner. Helst når søsteren din ikke er der.

Forsøk å sette ord på det du savner.

Ofte, når man føler seg såra er det lett å begynne å anklage den andre. Man velger ord som kan gjøre det verre. Kanskje kan du komme til å si ting til mamma, som: "du bryr deg aldri om meg...." eller "alltid skal du høre hva søsteren min har å si..." eller "du spør aldri hvordan jeg har det...". Kjenner du deg igjen i dette? Da anklager du og mamma kan få behov for å forsvare seg.

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler og hva du vil, kan det være lettere for mamma å forstå og ikke anklage tilbake. For eksempel: "Mamma, jeg kan noen ganger føle meg fremmed i denne familien. Jeg føler meg ikke sett, og jeg tenker ofte at du bryr deg mer om søsteren min enn meg" eller "...jeg savner nærhet med deg og at vi har et tettere bånd". eller: "jeg hadde blitt glad om du spurte meg mer om skolen min og hvordan det har gått på prøver". Dette er bare forslag fra meg. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det.

Kanskje vil dette få mamma til å forstå at du faktisk savner kontakt med henne, selv om du ikke har hatt de samme problemene som søsteren din? Det er verdt å prøve! Jeg håper det går.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som jeg anbefaler deg å lese. En handler om det å føle seg fremmed i familien sin. Og en handler om hvordan man kan gå frem om man vil snakke med foreldrene sine om vanskelige ting. Håper det kan gi deg flere innspill.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 25.11.2023