Jeg føler at lillesøster er favoritten til mamma og pappa

Hei!

Du sitter med en følelse av at foreldrene dine ikke bryr seg om deg. Jeg skjønner godt at det gjør vondt og at du da ikke vil bo hjemme lenger.

Jeg vet ikke hva som får deg til å føle at lillesøster er favoritt. Men jeg kan gjette at det handler om at mamma og pappa bruker mest tid på henne - på å hjelpe henne og kanskje leke med henne? Og kanskje er det også sånn at du er den som mest får skylda for krangling eller noe som gikk galt i mellom dere? Slike ting er det typisk at storesøsken opplever. Men det er jo ikke sant at den som er eldst alltid er den som har skylden. Samtidig er det typisk at foreldre støtter de som er yngst. De har større krav og forventninger til de eldre søsknene, og nesten på autopilot er det de som får kjeft først. Det er normalt, men likevel urettferdig og vondt for den som opplever det.

Du skriver at du vil flytte ut. Men det er du nok for ung til på lenge. Så jeg har noen andre tips til deg:

• Jeg tenker at det kan være lurt at du sier til foreldrene dine at du blir såra når de behandler lillesøster som en favoritt. Si gjerne i hvilke situasjoner du opplever dette, så de skjønner hva du mener konkret. Si at det kan føles som at de ikke bryr seg om deg.
• Det er lurt å ikke snakke om dette midt i en krangel som allerede har startet. Snakk heller når dere er rolige og dere har god tid. Gjerne på kvelden, når lillesøsteren din har lagt seg.
• Forsøk å fokusere på det du vil skal være annerledes. Skulle du f.eks. ønske at foreldrene dine oftere tok ditt parti? Eller i alle fall sjekket ut hva som hadde skjedd i en søskenkrangel før de ga deg skylda? Var mer sammen med bare deg? Eller fokuserte mer på det du gjør som er bra? Da kan du si det. Hvis du sier det, så sier du noe om løsninger og det er lettere for foreldrene dine å gjøre noe med, enn om du bare sier det du syns er dårlig.  
• Det går også an å be om at du og foreldrene dine noen ganger finner på ting bare dere tre, uten at lillesøster er med. Alle barn/ungdommer trenger litt alenetid med foreldrene sine. Hvis man gjør noe hyggelig sammen så blir det gjerne lettere å snakke om de vanskelige tingene etterpå og. Jeg vil tro at du føler de bryr seg mer om deg dersom du og foreldrene dine finner på en hyggelig aktivitet sammen. Jeg håper de vil si ja til det dersom du spør dem:)
• Blir ikke ting så mye bedre så kan du kanskje dra mer på besøk fremover, til andre familiemedlemmer som du føler bryr seg bedre om deg? F.eks besteforeldre eller tanter eller onkler. Jeg håper du har noen i nærheten av deg. Da kan du ha det litt ekstra hyggelig der. Det er også lov å si ifra hva som er vanskelig hjemme, til et annet familiemedlem. Kanskje du kan få litt støtte og, til å si ifra til mamma og pappa hvis du vil.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem til noen fine artikler til deg om det å ha søsken. De ligger under svaret mitt, les dem hvis du vil. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no