Mamma vil bare være med kjæresten sin. Jeg føler meg tom innvendig.

Hei!

Det er ikke rart i det hele tatt at du føler deg tom inni deg når du har det slik du beskriver her. For meg høres det ut som at du bærer på en sorg og et savn etter mammaen din, som har forsvunnet - vekk fra deg og mot sin nye kjæreste. Tomheten er reaksjonen på dette. En form for depressiv reaksjon.

Når du beskriver kommunikasjonen mellom deg og mamma nå, så må jeg si at mamma ikke oppfører seg særlig greit. Det er trolig at hun er forelsket og rett og slett er så revet med i det at hun har glemt deg litt oppi alt. Det er fint for henne at hun har det bra i kjærlighetslivet sitt. Men likevel burde hun forstå at du som datter savner henne og at du trenger tid med henne alene. Man slutter ikke å ha foreldreansvar selv om man får ny kjæreste.

Det er dårlig gjort og helt sikkert sårende for deg, når mamma sier ting som "du er bare sjalu..". Dette handler ikke om å være sjalu, dette handler om å være et barn som trenger trygghet og oppmerksomhet fra forelderen sin, et helt naturlig og viktig behov som du har. Som du skjønner tenker jeg at det ikke er for mye å be om fra deg, å få tid med mammaen sin.

Jeg syns du skal prøve å skrive et brev til mamma om det du føler på. Ettersom hun ikke har reagert på at du har forsøkt å snakke med henne, så kanskje et brev kan funke bedre? Evt en sms eller lignende beskjed på telefonen? Der blir ordene stående litt mer tydelig og klart og man kan lese det i ro og fred. Du kan f.eks skrive at det er viktig for deg å ha tid med henne alene. Skriv at du savner henne mer enn hun kanskje skjønner og at du derfor er mye lei deg om dagen. Du trenger ikke kritisere kjæresten hennes, men heller fokusere på det du føler, trenger og savner. Kom gjerne med konkrete forslag til ting du har lyst til å gjøre med mamma fremover. Både faste ting i hverdagen der dere får den tiden dere trenger - og kanskje også at dere planlegger noe ekstra hyggelig i f.eks sommerferien, bare dere to.

Dersom mamma fortsatt ikke tar poenget og klarer å endre seg, så håper jeg du kan støtte deg på noen andre i familien din. Har du en forelder til du kan være mer hos? Eller f.eks gode besteforeldre, tanter/onkler? Dra til dem og snakk med dem. Vær mer på besøk der. Vær rundt mennesker som ser deg og gir plass til deg. Da kan det hende tomheten du kjenner på blir litt mindre.

Videre, så tenker jeg at du bør søke annen hjelp i tillegg. Når du beskriver hvordan du har det med tomheten inni deg så blir jeg bekymra for om du kan ha depressive symptomer som ødelegger for mye for deg. Kan du da henvende deg til helsesykepleier på skolen din eller til fastlegen din? Det kan tenkes at du har behov for samtalestøtte f.eks hos psykolog. Les mer i linkene hvordan du går frem.

Vi har ellers laget en fin artikkel her på ung som handler om det å takle foreldres nye kjærester, hva som kan være vanskelig og hva som kan være bra. Jeg legger den ved under svaret her. Jeg tror du ville hatt glede av å lese den for å finne flere tips og innspill.

Det er bra du reagerer når du kjenner at du ikke er deg selv lenger. Du fortjener å få det bedre! Jeg ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no