Mamma er lei seg, det er vanskelig for meg. Hvordan få et bra forhold?

Hei

Dette høres vondt ut for deg - og egentlig for dere alle! Du skriver at du gråter hver dag. Da skjønner jeg at det er veldig vanskelig nå. Jeg forstår at du blir både lei deg og oppgitt av situasjonen hjemme. Du skriver at du har masse kjærlighet for familien din. Og det er jo gjerne sånn, at de man er mest glad i blir man jo også mest bekymra for når de viser at de ikke har det bra.

Det er gjerne ekstra vanskelig for et barn/ungdom å se forelderen sin være trist og kritisere seg selv. For en forelder er jo den som skal være trygg og sterk og gi omsorg. Så når moren din ikke klarer å være den personen for deg akkurat nå er det veldig naturlig at du reagerer med usikkerhet og tristhet.  

Du beskriver også et veldig typisk mønster i familier som krangler: først blir en sint og så blir alle sinte. Det er som om sinnet bare forflytter seg fra den ene til den andre uten at det er noen sin skyld eller noen som er slemme med vilje. Det er vanskelig å slutte å krangle, og det krever litt jobbing og vilje fra alle i familien din for å komme ut av slike dårlige spiraler. Tror du de andre i familien er enige i at det er for mye krangling nå? 

Det høres ut som at pappaen din er enig og at han derfor prøver på å løse opp i det dårlige mønsteret ved å være positiv. Det tenker jeg er bra. Jeg blir glad for å lese at du har et godt forhold til pappa og jeg tenker at du må snakke med han om hvordan du opplever mamma nå, og at du blir så lei deg av måten dere har det på i familien. Kanskje kan dere to sammen komme frem til noen lure løsninger. 

Jeg vil understreke for deg at pappaen din er den av dere to som har ansvar for å ta tak i situasjonen, for det er han som er voksen og har ansvaret for at familien har det bra. Du kan fortelle ham hva du tenker på, og spørre ham om det er noe dere (han) kan gjøre for å hjelpe mamma. Kanskje trenger familien din (og mamma spesielt) litt hjelp utenfra? Du ser litt lenger ned i svaret mitt hvor dere kan ta kontakt. 

Jeg tenker også, at hvis du føler deg komfortabel med det, så bør du snakke med mamma selv. Du kan spørre henne hvordan det går med henne og vise at du bryr deg. Si at du ser at hun er lei seg om dagen og spør om det er noe du kan gjøre for henne. Det er viktig at du sier ifra hvordan mammas humør preger deg for det er ikke sikkert hun ser eller forstår det. Hvis man er veldig lei seg selv blir man litt dårlig på å få med seg hvordan andre har det. Så "vekk opp" mammaen din litt ved å tørre å snakke med henne.

Ut over det tenker jeg at det er viktig at du passer på deg selv. Du kan gjerne finne et sted å snakke med noen om hvordan det er å være deg i familien. Jeg kan anbefale helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. De som jobber der har taushetsplikt og de vil være opptatt av DEG og hvordan du har det.

Du kan også ringe til et familievernkontor og be om en samtale for deg selv - og så kan du vurdere om du ønsker at resten av familien blir med etter hvert. Familievernkontoret tilbyr familiesamtaler og de tilbyr hjelp til foreldre som er mye triste eller sinte. De som jobber i familievernet er vant til å snakke med alle slags familier med små og store problemer. 

Hovedpoenget er, at hvis du finner noen å snakke med så kan du få hjelp  med å forstå hva som skjer med moren din, og du kan få snakket om hvordan du har det oppe i det hele.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her har jeg funnet frem noen artikler til deg som jeg tror du vil ha nytte av å lese. De handler om hva man kan gjøre om man har triste foreldre, og hvorfor det hjelper å snakke sammen. Lykke til, jeg ønsker deg alt godt.  

Vennlig hilsen familieterapeuten