jeg har det vanskelig, vil ikke til psykolog..

Hei

Dette høres vanskelig ut, og kanskje kjennes alt håpløst. Når man har det så tungt, kan det være vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Men vit at det finnes håp! Og vit at du er ikke alene! 

Du beskriver tristhet, bekymringstanker, misnøye med utseende og vansker med å dele følelser. Dette er mye å sitte med alene. Du skriver at du ikke vil gå til psykolog eller noe sånt. Det er ikke alltid så lett å dele vonde ting med andre, noen synes det er vanskelig å forklare for andre, de er redde for å ikke bli tatt på alvor eller usikre på om det vil være til hjelp. Men ofte er det en lettelse å snakke med noen hvis man treffer noen som kan forstå og støtte. Når du nå har det så vondt i hverdagen synes det er viktig at du forteller noen om hvordan du har det. Dersom foreldrene dine ikke vet det, fortell det gjerne til dem, så kan de hjelpe deg med planen videre. Du kan også snakke med fastlege, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom der du bor. Vit at du alltid kan ringe alarmtelefonen på 116 111. 

Når man har det vanskelig, får man ofte negative tanker om seg selv. Dette er tanker som ikke gjenspeiler virkeligheten, så minn deg gjerne på det hvis du får kjipe tanker om deg selv og eget utseende. Dette stemmer ikke! 

Ut i fra det du skriver om vennene dine, tenker jeg at du kanskje føler deg litt usynlig, misforstått eller utenfor. Dersom dette stemmer eller du har noen andre vonde tanker eller følelser om vennskapene, håper jeg du kan dele dette med dem. På den måten kan dere få oppklart eventuelle misforståelser, og de får muligheten til å endre på det du synes er ugreit. Ha da fokus på deg selv, altså hva du kjenner på, fremfor hva den andre har gjort galt. På den måten reduserer man sjansen for krangling, og vennskapene styrkes! 

Å vise og snakke om følelser kan være vanskelig, og særlig hvis man ikke er vant til å gjøre det. Det kan være kjipt hvis dette blir tolket som at man ikke har følelser - for de er bare godt gjemt. Vit at øving gjør mester! Noen synes det hjelper å øve litt foran speilet, og begynne å snakke om følelser til mennesker de er mest trygge på først. Da kan det være lettere å gjøre det med andre etter hvert. 

Jeg heier på deg, og håper du oppsøker hjelp hvis hverdagen er tung å bære. Vit at det finnes god hjelp der ute! Og du er en verdifull person <3

Stor klem fra meg! 

Hilsen psykologen