Jeg vil ikke gå i den klassen jeg har kommet i. Hva skal jeg gjøre?

Hei jente 17 år.

Det er helt forståelig at du gruer deg til å begynne i den klassen du har kommet i nå som du har hørt at andre har blitt mobbet i den. Det at du da i tillegg sliter med sosial angst så gjør det nok ikke situasjonen din lettere for deg. Det er slik at hvis man får vite noe negativt så er vår første tanke at man skal trekke seg ut av situasjonen fordi dette er skummelt. Det er nok litt denne reaksjonen du nå har og da er jo spørsmålet om du skal velge å følge den første impulsen eller om du skal prøve å tenke annerledes om situasjonen?

Hvis du velger å følge de tankene du nå har så kan du prøve å kontakte helsesykepleier på skolen din og snakke om hvordan du har det. Det å slite med sosial angst kan gjøre skolehverdagen din værre hvis du i tillegg føler deg utrygg i klassen din. Kanskje er det mulig for deg å bytte klasse hvis det er slik at du vet at de andre klassene er bedre? Du kan også ta kontakt med ledelsen for å snakke om dette. 

Hvis du velger å ikke la de negative tankene styre deg nå så kan du tenke at alle klasser har sine problemer, men du kan velge å ikke la deg påvirke negativt av dette. Det å gi andre en sjanse er alltid bra. Det kan jo hende at det er flere i klassen som er veldig fine ungdommer som vil bli kjent med deg. Åpner man opp for positive tanker så kjennes det lettere ut i kroppen.

Du skriver at du har angst og da er det svært viktig for deg å få hjelp til å komme ut av disse negative tankene. Da kan helsesykepleier snakke med deg og hvis det er slik at det du opplever er så inngripende i livet ditt så vil du også kunne henvises til bedre hjelp slik som psykolog eller BUP.

Noen plager kan man også gå gjennom hele livet med uten at man nødvendigvis må gjøre noe med det. Dersom man er redd for å ta heis kan man fint leve med dette ved å tenke at «det er helt greit for meg å ta trappene».

Men dersom man merker at livet blir svært begrenset eller preget av angst så trenger man gjerne å oppsøke hjelp. Eksempler kan være dersom man merker at man ikke klarer å gå på skolen, på jobb, være med venner, gå i butikken, holde på med hobbyer, reise på ferie eller på andre måter ikke får levd det livet man ønsker pga. angst. Dersom man har utviklet veldig mye av det som kalles unngåelsesatferd pga. angsten vil noen trenge hjelp for å snu dette. Som du ser så kan det du beskriver være en slik unngåelseadferd fordi du har hørt om denne jenta som sluttet. Dette var jo trist, men det vil jo ikke automatisk si at du vil få det likt som henne. 

Det vi vet er at for mange så er det en stor jobb å snu sine tanker og tidligere opplevelser. Det kan også høres litt dumt ut at dette kan snus bare ved å snu tankene. Det er nok ikke så lett, men derfor er det også viktig for deg å få hjelp til dette. Klarer du dette så vil ikke den historien du har hørt blitt en sannhet for deg. Prøv deg fram og les gjerne de artiklene jeg legger ved. 

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.