Behandles for anoreksi, ler aldri mer. Hvorfor?
Jente, 18
Hei ung.no! Jeg har hatt anoreksi og vært undervektig i snart 2 år. Har derfor vært mye trist og lurt på hva som egentlig er meningen med livet. Har og nesten ikke vært på skolen pga flere innleggelser og har følt meg veldig alene og isolert... Vel, hovedproblemet er at jeg ikke har ledd på ekte og vært skikkelig glad på evigheter. Egentlig ikke siden før jeg ble syk. Noen mener det er fordi kroppen er underernært og undervektig. Nå er jeg snart normalvektig, men fremdeles har jeg ALDRI latterkrampe sånn som før. (Jeg lo og tøyset mye før). Hvorfor har jeg ikke det? Har jeg bare vokst det av meg? Er så sykt lei av å aldri ha det gøy, og føler jeg har mistet meg selv helt! Er redd jeg aldri blir som jeg var som barn, samtidig som jeg er sykt redd for å bli frisk av mange årsaker. Tror dere jeg ald
Svar
Hei
Det er et viktig spørsmål du stiller som mange kanskje lurer på.
Når man er undervektig stopper hormonproduksjonen opp, også produksjon av lykkehormonene. Dette vil være med på å gjøre en undervektig person mindre glad.
Når man strever med anoreksi vil ofte hodet være overopptatt av mat og tanker om at man ikke bør spise så mye. Dette vil etterhvert ta så mye plass at det ikke blir mulighet for å tenke på så mye annet. Da vil ting som gjør deg glad ikke bli tenkt så mye på eller det vil være mindre plass til å tenke på morsomme og bra ting.
Når man etterhvert kommer i normalvekt og man begynner å slappe mer av vil det bli mere plass til de bra tingene og hjernen har mer kapasitet til å se etter de fine tingene. Gradvis vil du sammen med dem rundt deg begynne å se etter det som er bra. Dette kan du også be foreldrene dine og vennene dine til å hjelpe deg med. Du vil også kunne slappe mer av og stresshormonene i kroppen din vil etterhvert synke. Gradvis vil gleden komme frem.
Jeg har møtt mange med spiseforstyrrelse og deres familier. Mange beskriver at gleden og latteren forsvant med sykdommen. Når familien jobber seg sammen ut av spiseforstyrrelsen har de beskrevet at latteren kommer mer frem igjen gradvis. Flere foreldre og søsken kan si at de er redd for å bruke humor under sykdomsperioden fordi de er redd for å såre den som er syk. Si derfor til de rundt deg at du savner latteren og at du ønsker mer av den. Latter smitter ofte og det er derfor fint å være sammen folk som ler og viser glede.
Latteren vil komme tilbake til deg og du har muligheten til å få det slik du hadde det. Også voksne kan få latterkrampe og det er absolutt noe som vil komme tilbake.
Jeg ønsker deg lykke til videre i å bli frisk fra spiseforstyrrelsen og til å finne mer glede og latter i hverdagen din.
Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier
Besvart: 20.8.2020
Oppdatert: 20.8.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



