Lei av å leve med mamma, hun er ikke emosjonelt tilgjengelig - vil flytte

Hei

Jeg skjønner godt at du ønsker å flytte ut hvis du ikke har et godt forhold til mamma, og heller ikke til hennes kjæreste. Du skriver at mamma ikke selv innser at hun er utilgjengelig for deg emosjonelt. Da forstår jeg det som at du har forsøkt å prate med henne uten at det hjalp? Det er leit å høre. Det er mamma som har hovedansvaret for at du skal ha det trygt og godt og få støtte og omsorg, både praktisk, økonomisk og (kanskje aller viktigst) emosjonelt. 

Når det blir vanskelig hjemme vil man jo bare bort fra det så jeg forstår at du vil flytte. Men ettersom du er under 18 år er det ikke bare enkelt å gjøre det. Du kan nok ikke flytte ut uten din mors samtykke før etter at du har fylt 18 år. Det sier barneloven. Der står det at foreldrene dine har plikt og rett til å ta vare på deg helt til du er 18 år og myndig.

Det finnes selvsagt muligheter for å flytte nå likevel. Men da må du samarbeide med moren din om det! Tror du at hun vil forstå deg og bli med på å se på løsninger hvis du forteller at du ønsker å flytte ut allerede nå?

Du skriver at pappa betaler barnebidrag. Da forstår jeg det som at du ikke bor fast hos han nå. Men kunne det være en mulighet å flytte til han for en periode? Samværsavtaler kan reforhandles så hvis du selv vil har du lov til å si din mening og be om å bli hørt når det gjelder hvor du vil bo.  

Hvis det ikke er aktuelt å bo hos pappa så er et annet tips å flytte til noen familien din kjenner og et sted du føler deg trygg og ivaretatt. Noen ungdommer bor f.eks i perioder hos andre familiemedlemmer eller hos familien til venner hvis de ikke trives hjemme eller ting blir vanskelig. Kanskje hadde det vært et alternativ for deg? Kjenner du noen trygge voksne som det kunne passe å spørre om noe sånt, og hva tror du moren din ville si til det?

Tenk også etter om det ville være aktuelt for deg å bytte videregående skole til en som lå lenger unna, og som kanskje har internat (da bor man på skolen). Mange 16-åringer starter på skoler som ligger så langt unna hjemme at de må flytte. Kanskje finnes det noe du kan starte på som krever flytting? Det går også an å tenke utveksling et år i utlandet, men akkurat nå blir jo det litt vanskelig. La oss håpe dette kan være en mulighet neste skoleår! Det er aller mest vanlig med utveksling i 2.klasse på videregående. Les mer her.

Uansett hvor du flytter vil det fortsatt være moren din som har omsorgsansvar for deg, det har hun som sagt helt frem til du blir 18 år. Det betyr i praksis at hun må forsørge deg økonomisk selv om du flytter og pappa må fortsette å betale barnebidrag. Og det er moren din som må skrive under på en eventuell husleiekontrakt for det kan du ikke gjøre selv.

Men når dette er sagt: Hvis det er slik at du faktisk har det så dårlig hjemme med moren din at du overhodet ikke får den omsorgen du trenger, mener jeg at du må si ifra til noen voksne i hjelpeapparatet. Hvis du ikke vil kontakte barnevernet så kan du kontakte familievernet eller helsesykepleier på skolen din og fortelle at du har det vanskelig hjemme. Da vil du få hjelp og råd til hvordan du skal gå frem videre og du vil få noen å snakke med om hvordan det er å være deg hjemme. Det viktigste er at du ikke går med vanskelighetene alene. 

Jeg håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til hva du kan gjøre fremover! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten