Jeg opplever meg ikke forstått av mamma og vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei. Jeg trenger hjelp fordi jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. I 7Klasse begynte jeg å like ei jente, jeg sa det til mamma, men hun sa nei det går ikke d er fy fy, så jeg tvingte meg selv til å ikke like jenter. Opp gjennom årene når jeg forteller henne mine problemer, har hun alltid sagt dem til hele slekta. Når jeg går i f.eks i en stor hettegenser er det første hun sier: «Hva er det du går i!? Du er ikke gutt og du kan ikke gå sånn!? Du ser ut som en uteligger!» En gang når jeg hadde kutta meg så spurte mamma om hvorfor osv og mye annet og det hun sa tilslutt var: «du må tenke på hva andre tror!? Hvis noen ser det der kommer de t å tro at du ikke har det bra hjemme!» hvorfor ikke spørre meg om det går bra elns ?og ista gikk grensa mi da mamma sa jeg ikke fikk lov t å slutte på medisinene mine, fordi vi akkurat hadde avslutta saken i BUP og hun vil jeg skal få attest på at jeg kan øvelseskjøre. Men jeg blir deppa av dem. D har skjedd mye mer, men har brukt opp de 1000 ordene..