Jeg liker å være trist, sårer andre og er sta, er det noe galt med meg?

Hei jente 17 år.

Jeg forstår at du synes det er problematisk og vondt når du opplever deg selv som en som liker å være trist, sårer andre og er sta. Det høres ikke godt ut å være deg.

Om det er noe galt med deg eller ikke, kan jeg ikke svare på, men det er uansett veldig bra at du ser at du er inne i en negativ sirkel som det er viktig å bryte ut av. Derfor er det bra at du tar kontakt for å få litt råd. God selvinnsikt er en god start.

Mange kan oppleve at det kan være mange "fordeler" med å være trist og oppføre seg litt negativt. En av fordelen er at en kan få mye oppmerksomhet og slippe unna ubehagelige ting. En kan til og med få mye omsorg. Og det fortjener du, men samtidig kan tanken på at denne omsorgen og oppmerksomheten forsvinner gjøre at en ikke endrer seg.

I tillegg kan en slik væremåte bli en så sterk rolle, at andre forventer at du er slik og det kan oppleves vanskelig å skulle endre seg. Er dette noe du kjenner igjen?

Du sier at du er trist og sårer andre. Men hvordan behandler du deg selv? Hvordan er din indre dialog? Er du omsorgsfull eller kritisk? Sjekk ut dette og forsøk å bli din egen beste venn.

Si til deg selv at du er ikke perfekt, men at du ønsker å bli bedre og gjøre så godt du kan. Det er lov å gjøre feil, alle gjør det iblant, og at du skal øve deg på å ordne opp når du har trått feil. Så begynn med å si unnskyld de gangene du sårer andre.

Jeg synes også du skal snakke med noen som kan hjelpe deg å sette litt ord på din opplevelse av deg selv og de valg du gjør overfor andre. Sammen kan dere finne ut hva som kan være den beste hjelpen for deg. Da kan helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom være en du kan snakke med.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no