Jeg har ikke sett halvbrødrene mine på over to år

Jente, 15

Jeg har ikke sett halvbrødrene mine på over to år.De er 6 og 10 år.Grunnen til at jeg ikke har sett de på så lenge er at faren vår kuttet kontakten med meg etter at jeg flyttet fra han i 2018.Jeg har nylig kommet i kontakt med noen i familien til kona til pappa/moren til brødrene mine, vi kan kalle ho Anna.De har snakket med Anna, og har blitt enige om at jeg kan sende brev, og etterhvert meldinger til ho, som ho skal lese for søsknene mine.Og de sier at neste gang jeg drar til byen så skal de prøve å ordne et møte med brødrene mine hjemme hos dem(de som hjelper meg).Og spørsmålet mitt er, hva skal jeg si til dem?Jeg har ikke hatt noen som helst form for kommunikasjon med de på over to år, jeg kjenner de ikke lenger.Jeg er så nervøs for hva de vil tro, tenk om de tror at jeg ikke har har hatt lyst til å snakke med de?For det er sikkert noe sånt pappa har sagt til dem.Jeg vil ikke skremme de, jeg kommer til å gråte så mye når vi møtes, og jeg er så redd for å ødelegge førsteinntrykket.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår godt at du gjerne vil se halvbrødrene dine. Så bra at du nå endelig skal få kontakt med dem igjen!

Det er helt greit at du gråter når du treffer dem. Si til dem at du er så glad for å se dem at du gråter, at det er gledestårer. Fortell dem at du har savnet dem og tenkt masse på dem. Det blir de sikkert glade for å høre.

Nå har du avtalt at du i første omgang skal sende brev og sms til halvbrødrene dine. Når du skriver brev har du mulighet til å sette ord på tankene og følelsene dine. Du kan skrive at du sikkert kommer til å gråte neste gang du ser dem! Da er de forberedt på det.

Det kan jo hende at du får brev tilbake, og da har du fått litt informasjon om dem og deres liv som du kan snakke med dem om når du treffer dem.

Det er trist å lese at faren din har kuttet kontakten med deg. Det må ha vært vondt og vanskelig for deg. Jeg tenker at det kunne vært fint for deg å snakke med noen om det som har skjedd. Når du snakker om det som er vanskelig kan du få det litt på avstand. Det igjen kan gjøre at du klarer å møte halvbrødrene dine på en ålreit måte, uten at det som har skjedd påvirker møtet.

Snakk med en voksen du stoler på, for eksempel helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 7.9.2020

Oppdatert: 7.9.2020