Jeg har det så vanskelig med mat og kropp, vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jente, 16

Hei. Alt startet for 3 år siden hvor jeg satt på nettet og fant sider på nettet og bilder hvor det sto ting som “nothing tastes as good as skinny feels” eller “skinny girls doesn’t eat”. Jeg hadde syltynne venner så jeg følte meg så hjelpesløs og feit. Jeg startet å spise sunt og trene men det var ikke nokk. Senere kunne jeg begynne å kaste opp opptil 30 ganger dagen, trene nonstop og ta forstoppessestabletter. Etter tre år med dette begynte jeg å stoppe helt med det. Men nå har jeg sluttet å spise i stedet. Jeg trener ikke, men jeg spiser ingenting. Er undervektig men føler meg så ekkel og feit. Jeg har jo sykt lyst på hjelp og sånn, fordi jeg vil ikke ha det slik, men problemet er at jeg vil på en måte ikke si ifra til noen før jeg har nådd målet mitt i vekt:( Og jeg hater at jeg tenker sånn, fordi jeg orker ikke leve med så dårlig forhold til mat og husker ikke sist gang jeg koste meg mens jeg spiste og ikke fikk skyldfølelse:( Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre...

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å lese at du har strevd så lenge og at du har vært alene om det. Det finnes god hjelp og du fortjener støtte fra voksne. Det er ensomt å ha det slik du beskriver.

Spiseforstyrrelser kan ta over hele livet til folk. De fleste tenker som deg; bare litt til, la meg styre med dette alene bare litt til. Og som du skriver du vil vente til du er tynn nok. Dette er en farlig tankegang som du trenger hjelp til å komme ut av.

Kan du snakke med foreldrene dine om dette, eller helsesykepleier? Du kan også bestille time til fastlegen din. Å streve med mat og kropp i tre år er veldig lenge og du trenger støtte til å komme ut av det. Du skriver det er slitsomt og alle med spiseforstyrrelser kan si seg enig med deg i det.

Selv om det nå virker som om hjelp ikke er nyttig så vil det være godt for deg å ha noen å støtte deg til. Du er i en alvorlig situasjon og jeg blir veldig bekymret for deg. Det er viktig at du får støtte og hjelp snart til å komme ut av det.

Jeg legger ved noen artikler du kan se på og håper du snart klarer å snakke med noen om dette slik at du kan komme ut av dette.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 12.9.2020

Oppdatert: 12.9.2020