Jeg tør ikke snakke med foreldrene mine om min interesse for jenteklær.

Hei

Du forteller at du er interessert i jenteklær, men tror at foreldrene dine ikke ville likt det. Derfor så tør du ikke å snakke med dem om det, og jeg oppfatter at det du er usikker på er om du skal forsøk å prate med dem om det eller om du skal holde dette skjult for dem. Om jeg misforstod spørsmålet ditt så send gjerne inn et nytt spørsmål for å få svar på det du egentlig lurte på.

Jeg tenker at usikkerheten din kommer i at det ligger et ganske stort ubehag i begge alternativene dine. Å skjule noe som føles viktig for deg er vanskelig og man går gjerne med en frykt for å bli "fersket". Samtidig som du er redd for reaksjonen du kan møte om du forteller om dette til foreldrene dine. Du får tenke etter hvor mye du bruker jenteklær og hvor mye det betyr for deg og veie det opp mot om foreldrene dine trenger å vite det. Det er ikke slik at foreldre trenger å vite alt om barna sine. Men om det vil plage deg at de ikke vet det, da er det nok lurt å ta sjansen på å fortelle dem det. De aller fleste reagerer bedre enn man frykter. Enda flere reagerer positivt når de får litt tid på seg og får tenkt seg om. Fordommer blir stort sett mindre når man kjenner en som er slik, derfor blir ofte reaksjonene bedre enn man kan forutse. Jeg legger ved en artikkel der du kan finne noen tips til ulike måter du kan snakke med foreldrene dine om dette.

Om du ønsker å lese om andre måter å løse slike situasjoner på og hvordan andre har det med det, så vil jeg anbefale deg å lese litt rundt temaer som å "komme ut av skapet" i forhold til å være skeiv eller rundt kjønnsidentitet. Der handler det også om skam/flauhet og frykt for reaksjonen når man forteller det. De samme følelsene kan komme i mange ulike områder i livet fordi vi er ulike i hva som oppleves som naturlig og "akseptert". Noen har det slik rundt endringer som skjer i puberteten, eller rundt sex, eller om de syns de har en rar interesse. Grunnen til at jeg sier dette er for at du skal forstå at følelsen du sitter med er helt normal, og ikke betyr at det du er flau/skamfull over er unormalt eller galt. Vi kjenner ofte på mer skam enn det vi behøver. 

Hilsen psykolog på familievernkontor