Usikker på om jeg har sosial angst

Jente, 16

Hei, jeg er usikker på om jeg har sosial angst eller hva det er. Jeg er ikke så pratsom av meg når det kommer til gjenger og sånn, men nå de siste årene har det bare blitt være. Jeg har blitt redd for å møte gjenger, går ofte omveier for å ikke måte folk, veldig stille, tar ikke noe plass, veldig usikker, og når jeg er i noen situasjoner så kjenner jeg at hjerte dunker mye, jeg kan begynne å skjelve, blir helt stille og vil egentlig løpe men det kan jeg jo ikke. Så jeg klarer ikke å si noe høyt når alle ser på meg, og dette trekker meg ned på karakterer også, som jeg synes er veldig dumt, jeg vil jo være flink men jeg tør ikke, hjerte begynner å dunke mer og jeg skjelver overalt. Noen ganger blir det til at jeg sitter å gråter. Er med i en del gjenger men føler nesten Ingen liker meg og tør egentlig ikke å være med dem, men føler jeg må. Jeg har ikke snakket med noen om dette og tør ikke å si det til noen for synes det er flaut oh vil ikke ha sånn oppmerksomhet.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det.

For å vite om man har diagnosen sosial angst må man til en lege eller psykolog. Mennesker som strever med sosial angst frykter å bli negativt vurdert i sosiale sammenhenger. Personen frykter gjerne sosiale situasjoner i forkant og forsøker å unngå situasjonen underveis ved å benytte seg av ulike sikkerhetsstrategier. Eksempler på sikkerhetsstrategier kan være å skjule rødming, skjule svette hender, se ned, osv. Personen kan også unngå situasjonen helt. Ofte grubler man mye i etterkant.

Det er god hjelp å få for sosial engstelse og hjelpen dreier seg mye om å systematisk utsette seg for det man frykter, nemlig sosiale situasjoner. Målet er at man skal stå i situasjonen til angsten naturlig går ned. Da lærer hjernen at situasjonen ikke er farlig.

Jeg skjønner at du kvier deg for å ta opp dette med noen, samtidig som jeg tenker at det blir viktig slik at dette ikke får vokse seg større og vanskeligere enn hva det hadde trengt å være. Du beskriver at det kun har blitt verre for deg den siste tiden og derfor er det nærliggende å tro at det kan bli vanskelige å komme seg ut av dette på egenhånd. Jeg råder deg til å oppsøke helsestasjonen for ungdom der du bor. Vis gjerne det du har skrevet til oss - jeg synes du får frem hvordan du har det på en god måte her. Her vil du få god hjelp eller hjelp til å komme i kontakt med noen som kan hjelpe deg videre. Husk at de møter ungdommer hver eneste dag med lignende vansker. Det er ingen ting du forteller som de ikke har hørt før og det er ingeting du forteller som du trenger å skamme deg over. De er der for å hjelp.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 25.8.2024