Jeg har det ikke bra. Jeg har ingen å snakke med

Hei

Dette høres ut som en vanskelig situasjon å være i, og det er leit å høre at du ikke har det bra, og at du opplever at foreldrene dine ikke lytter til deg. 

Du skriver at de ikke lytter til deg når det gjelder at du ikke liker at de drikker. Jeg synes du er modig som har sagt fra om hva du føler rundt dette. Du som barn skal ikke være nødt til å bekymre deg for foreldrene dine. Selv om de ikke synes at de har et problem, så er det faktisk et problem så lenge du synes det. Det er foreldrene dine sin plikt å gi deg omsorg og trygghet.

Jeg anbefaler deg å snakke med noe noen du stoler på hvordan du har det. Ikke gi opp! Ofte blir ting verre hvis man holder det for seg selv.

Når man er dypt fortvilet og opplever at livet er vondt og vanskelig er det forståelig at du har tanker om bare å gi opp og dø. I en slik situasjon er det viktig å huske på at det er en tanke og ønsker om å slippe å streve og slite med tristhet, tunge og vanskelige ting i livet ditt.

Når du får hjelp og støtte, og situasjon blir bedre, vil du også få lyst til å leve. Uansett hvor håpløst du synes situasjon er, er det helt sikkert mulig å få en forandring.

Du skriver at du ikke tør å snakke med noen. Hva med å skrive ned det du synes er vanskelig og vondt og ta kontakt med helsesykepleier eller noen andre du stoler på?  Det kan være fint å skrive det ned slik at den du ber om hjelp til kan lese hvordan du har det. Det kan for eksempel ta en skjermdump av det du har skrevet til ung.no.

Legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no