Jeg sliter veldig med å se meningen med livet.

Jente, 15

Hei Jeg sliter veldig med å se meningen med livet og sliter veldig med å skjønne det. Tenker ofte at alt jeg ser bare kan være en illusjon, at ingen av mine venner er ekte osv. jeg vet det høres utrolig sprøtt og rart ut, og jeg har aldri tenkt sånn før, men i det siste, egt siden corona, men spesielt i det siste har disse tankene kommet så og si hver dag. Jeg synes det er veldig slitsomt og jeg vet at å dø er superdumt, men jeg ser liksom ingen annen utvei. Samtidig vet jeg at det kommer til å bli bedre, ingen følelser varer for alltid, men hver gang jeg er glad da for eksempel, så tenker jeg slik: er dette alt? Før jeg faller tilbake i de samme tankene igjen. Når skal dette slutte? Jeg vil snakke med noen men hater å snakke om følelser, sikkert fordi mamma og pappa er så sykt overbeskyttende... Vil heller ikke snakke med helsesøster for hun blir sikkert sånn: «nei! Dette må jeg ringe hjem om» og det gidder jeg ikke! Jeg skal ikke ta mitt eget liv for det er superdumt!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år

Jeg tror de fleste før eller siden har lurt på hva som er meningen med livet, når så mye av livet består av smerte og lidelse. Jeg skulle ønske jeg hadde svaret, men jeg tror heller det kan være bedre å prøve å finne "mening i livet" og gjøre sine gleder enkle. Noen ganger så er "fravær av smerte" bra nok, så kan gleden komme når den kommer...

Det er sjelden at gleden finnes i isolasjon fra andre og i en tid med corona, har mange blitt isolert. Det er lett å få slike tanker som du beskriver når man er mye alene. Jeg tror det er helt naturlig og noe som vil gå over etter hvert.

Det å leve mer i overensstemmelse med sine verdier; hvem du ønsker å være og hva du ønsker å stå for - på skolen, blant venner, i familien - kan være noe som gir mer livsglede.

Det å speile sine tanker og følelser med noen kan ofte gi litt mer klarhet og forståelse for deg selv. Kanskje du likevel kan gi helsesykepleier en sjanse, uten å snakke om å ta livet ditt? Det er bare når helsesykepleier blir bekymret for ditt liv og din helse at hun vil ta kontakt med dine foreldre.

Jeg har lagt ved noen artikler under som jeg tror kan være til hjelp.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 1.10.2020

Oppdatert: 1.10.2020