Redd for å miste farmor

Hei

Flott at du skriver til ung.no.

Du lurer på om det er normalt å tenke på at farmor skal dø, og at du da får skjelvinger i stemmen når du snakker om henne. Jeg vil si at ja, det er veldig naturlig og veldig empatisk. Det har nok med at du er glad i farmoren din, og at du på en måte gruer deg til hun skal dø. Det kan jo være lenge til hun dør. Det vet ingen, men det er ikke unaturlig at det kan gjøre at man blir trist og rørt ved tanken om å miste de vi er glad i. 

Det er ikke farlig å bruke litt tid innimellom på å tenke på at de vi er glade i skal dø. Samtidig er det ikke noe man trenger å bruke veldig mye tid å tenke på. Hvis du tenker på det så mye, og blir så trist så ofte at det er problematisk for deg, så kan det være lurt å gjøre noe med det. Da kan det være lurt å ta kontakt feks. med helsesykepleier på skolen din, eller på helsetasjon for ungdom. 

Som regel er det sånn at når vi ikke gjør noe spesielt, så har vi også tid til å tenke og gruble. Ofte blir disse tankene og grublingen ganske negativ, eller trist. Forsøk å gjøre litt om på tankemønsteret ditt, forsøk å tenke på de positive tingene med farmoren din. Skriv gjerne ned fine historier og stunder med henne. Skriv et brev til henne eller ring henne. Det trenger ikke være negativt. 

Det krever litt øvelse, men forsøk å være oppmerksom på det. Når du merker at du tenker at farmoren din skal dø, så kan det være godt å hente fram de gode historiene som du har skrevet ned.

Også er det greit å vite at det er ikke farlig å gråte. Det kan være ganske godt og befriende. 

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier