Alt er mørkt og ingen bryr seg....

Hei jente 14 år

Så fint at du kan fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du føler deg alene og at ingen ser at du har det vondt! Det kan jo føles enda tristere!

Når vi går med alle tankene våre helt alene så blir det tilslutt veldig vanskelig og tenke at livet noen gang kan bli bedre. Det blir heller ikke så lett og finne løsninger på det som er vondt.

Vi tenker at selvmordstanker er et symptom på at man har det vondt. Ofte så betyr tankene at vi vil at det som gjør vondt skal forsvinne mer enn at man faktisk ønsker å dø.

Jeg vet ikke om det er slik for deg?

Du har vært modig og sagt fra til foreldrene dine.Men de forstår kanskje ikke helt alvoret i det eller kanskje de er usikre på hvordan de skal håndtere det.

Vi er inne i en utfordrende tid hvor vi er ute av våre faste og kjente rutiner.Vi er mer overlatt til oss selv og våre tanker. Det som er vondt kan bli ende vondere. Forsøk og tenk at det ikke alltid skal være slik. Det kommer til å bli bedre! Hold ut og ta en dag av gangen.

Selvskading kan være en måte og håndtere vonde følelser på. Forsøk å sett ord på hvordan du har det inni deg når du skader deg selv. Hva er det du vil  ha bort eller hva er det som er så vondt? Dette  kan hjelpe deg til å forstå følelsene dine.

Hva kan du gjøre?

Du gjør mange gode ting for å oppsøke hjelp! Selv om det er tungt og du ikke får svar så ikke gi opp! Forsøk og ring BUP igjen og be om at de kontakter deg og at du trenger en time!

Forsøk å si til foreldrene dine det du sier til oss. Du kan si at du føler de ikke tar deg på alvor. De kan også hjelpe deg å ringe BUP.

Har skolen din tilgang på helsesykepleier? Kan du be om en prat? Si at du har det veldig vondt nå?

Du kan også ringe eller chatte med Alarmtelefonen. Det hjelper å pate med noen!

Du er ikke alene og du trenger ikke dø!

Du er god som gull og du fortjener å ha det bra!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier