Er redd de jeg er glad i skal dø

Jente, 20

Hei Jeg er ei jente på 20 år, og sliter nå en del psykisk da jeg tenker mye på døden. Jeg er ikke redd for å dø selv. Men tenker masse på at de i min nærmeste familie kommer til å dø etter hvert. Jeg sliter mye med å sove på kvelden, og gruer meg ofte til å gå å legge meg, for jeg vet jeg kommer til å tenke på det igjen. Jeg prøver å tenke at de i familien min har god helse, og at det ikke kommer til å skje noe, men jeg går fremdeles konstant med vondt i brystet fordi det er tanker som ligger der hele tiden. Jeg har også dårlig samvittighet for ikke å være med de. Spesielt besteforeldre, fordi jeg vet at de ikke kommer til å være spreke for alltid. Jeg er også redd for å ta det opp med noen i familien for jeg er redd for at de skal få de samme vonde tankene, og at jeg fører mine bekymringer over på dem. Håper dere har noen triks eller kloke ord, som kan hjelpe meg i denne perioden

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det må være utrolig vondt å hele tiden bekymre seg for at noen en er glad i skal dø.

Det er dessverre slik at vi alle skal dø en gang, man vet bare ikke når. Livet er usikkert og man har ingen garantier. For noen er dette veldig vanskelig å håndtere. Vi vil jo gjerne ha kontroll på hva som skjer!

Jeg forstår godt at du er redd for å prate med noen om det. Du virker som en veldig omtenksom person som ønsker at andre rundt deg skal ha det bra!

Jeg tenker at du likevel burde dele tankene dine med noen. Det er vondt og vanskelig å holde slike ting inni seg. Dersom du er student finnes det ofte psykiske hjelpetilbud på høgskoler og universiteter. Du kan også kontakte fastlegen din og be om en henvisning til psykolog.

Dersom vonde tanker og følelser kommer når du skal legge deg kan du for eksempel skrive disse ned på et ark og legge i en skuff. Du kan bestemme deg for at du skal tenke på disse bekymringene, men bare ikke akkurat når du skal legge deg. Vi kaller dette for utsatt bekymring eller "grubletid." Så kan du bestemme deg for et tidspunkt fast hver dag hvor du rett og slett setter deg ned for å gruble. Det høres kanskje snodig ut, men tanken er da at du lærer hjernen å utsette bekymringer. Etter hvert blir kanskje bekymringene mindre.

Ta godt vare på deg selv og lykke til.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 5.10.2020

Oppdatert: 5.10.2020