Har depresjonen og familiesituasjonen en sammenheng? Jente 15

Hei

Så leit å høre at du har det tungt om dagen og kjenner deg både redd, tom og deprimert. Det høres ikke noe godt ut. Du spør om det kan være sånn at reaksjonen på den familiesituasjonen du er i kan ha en sammenheng med hvordan du føler deg inni deg. På det vil jeg svare ja.

Ting som skjer utenfor oss, i livet, preger hvordan vi kjenner det inni oss. Du skriver at du hater situasjonen sånn den er nå, med mamma og pappa. Jeg vil tippe at det betyr at du savner både mamma, broren din og kjæresten hans mye, ettersom de bor langt unna deg i hverdagen? Savn og utrygghet (som jeg tipper du også har kjent på?) preger følelsene i stor grad. Selv om deler av det du har opplevd med foreldrene dine ligger tilbake i tid, så kan det absolutt "sitte fast" inni deg som kroppslige reaksjoner nå.

Har du kjent på mye uro i forbindelse med familiesituasjonen din? Det er naturlig å tenke seg. Selv om mye også har vært bra i oppveksten din. Om man er mye urolig kan kroppen gå i en slags "beredskap" og man blir veldig sensitiv for alle ting rundt seg, og får liksom aldri pause fra stress. Det gjør at man kan føle seg utrygg. Kan du kjenne deg igjen i dette? Kan du tenke etter om det også er andre ting som skaper stress og utrygghet for deg nå? Skole, venner, eller annet?

Selv om utryggheten er knytta til det som har skjedd med familien din kan den lett forplante seg til andre ting. Som at du blir redd for sykdom, eller at noen skal dø. 

Du skriver at du har gått til psykolog en gang men at det var vanskelig å kjenne at det hjalp. Kanskje skal du likevel prøve litt mer å snakke med noen om det du kjenner på? Det må jo ikke være en psykolog. Det kan være helsesykepleier på skolen din - en god venn - eller hva med broren din eller kjæresten hans, hvis dette er noen du har et godt forhold til? For hvis du har mye å tenke på er det lurt å snakke med noen. Du får lettere sortert tankene dine når du setter ord på dem og sier dem høyt. Og når du snakker med noen, så kan du også få trøst, støtte og råd om hva du bør gjøre. 

Jeg syns også du skal si ifra til foreldrene dine. De har ansvar for å gi deg omsorg og hvis det er sånn at de ikke vet alt du går og bærer på er det vanskelig for dem å støtte deg. Kanskje skal dere endre på samværsordningene? Kan det være godt for deg å være mer hos mamma, hvis du savner henne og broren din? Eller er det andre ting i forhold til familiesituasjonen din du tror kunne gjort at du følte deg bedre?

Du kan jo ikke endre på det at mamma og pappa er skilt. Men du kan snakke om hva som vil gjøre det lettere for deg, og du kan sette ord på det du føler. 

Jeg ønsker deg alt godt, håper du får det bedre snart. Sjekk ut artiklene jeg har lagt ved til deg under svaret mitt. De handler om mye av det du tar opp i spørsmålet ditt. Jeg tror du vil ha nytte av å lese dem. 

Vennlig hilsen familieterapeuten