Usikker på følelsene til kjæresten etter at jeg flyttet på folkehøgskole.

Hei, jente på 19 år!

Dette forstår jeg at du ble forvirret og lei deg av. 

Du hadde sett for deg at alt skulle være som før når du kom tilbake og så ble det ikke som du hadde tenkt. Det er klart at du ble usikker på hans følelser når han sa at han ikkje var sikker og samtidig sa at han elsker deg. Det høres ut som han kanskje har det litt kaotisk inni seg og ikke vet helt selv heller?

Det som er lurt når man blir usikre på hverandre er å så godt man kan snakke fra et "sårbart" sted. Istedenfor å spørre spørsmål som "hva føler du egentlig", "hva mente du egentlig" som han kanskje ikke klarer å svare på så kan du se om du våger å si noe om hva denne usikkerheten gjør med deg. Det er vanskelig å være sårbar men da viser du i alle fall til han hva disse blandende signalene fra han gjør med deg. Du kan f.eks si at du kjenner på at du er redd for å miste han, at du føler deg utrygg og at du føler at du blir urolig (eller noe som passer for hvordan du har det). Kanskje kan han også våge å åpne opp om hvordan han egentlig har det inni seg da. Når han forteller så er det viktig å lytte godt og ikke avbryte. Bare ved å snakke sammen vil dere komme nærmere tenker jeg.

Når det er sagt så er det ikke sikkert at det er noe som er veldig galt mellom dere. Kanskje synes han det er vanskelig å forholde seg til at du er så mye vekke, kanskje er han usikker, kanskje er han redd for å miste deg, at dere skal gli fra hverandre, at du skal ha det gøyere uten han.. hvem vet. Det er bare du og han som kan finne ut av dette sammen gjennom åpen samtale.

Det er lurt å finne andre måter å regulere følelsene sine på enn ved selvskading. Det vil ikke løse noe på lang sikt. Kanskje kan du sette på fin musikk, se en film/klipp, gå en tur/jogge, drikke noe varmt eller kaldt, ta en varm eller kald dusj, male, tegne, skrive huskelister, ringe en venn, danse, få frisk luft - hva som hels som får deg til å få tankene og følelsene til å roe seg litt frem til selvskadingstrangen gir seg. Vedvarer skadingen kan det hende du har mange følelser og tanker du trenger å få hjelp til å takle og da kan du be om hjelp gjennom fastlegen eller helsestasjon for ungdom. 

Jeg ønsker dere begge veldig lykke til og håper det ordner seg! 

Med vennlig hilsen psykologen