Jeg blir sur av å være redd og tenke på dumme ting, og lærer har dytta meg

Hei

Du har helt rett, som regel kan vi ikke noe for at vi blir redd eller sur og sint! Jeg skal skrive litt om både det å bli sint, og hva jeg synes du kan gjøre med det med kontaktlæreren din.

Alle mennesker blir sinte, sure og redde. Det er helt naturlig og viktige reaksjoner i kroppene våre. Noen ganger når vi får disse følelsene så reagerer vi på måter som er dumme akkurat der og da. Jeg skal gi noen tips til ting du kan prøve for å ikke reagere på måter som kan være negative. Håper det hjelper!

Du skriver at du ikke klarer kontrollere det å bli sur, fordi du tenker på masse som har skjedd. Er det noen spesielle situasjoner hvor disse tankene kommer, eller er det hele tiden? Hvis du klarer å legge merke til når disse tankene om det som har skjedd kommer, er det lettere å finne ut hva du kan gjøre for å bli mindre sint eller mindre redd.

Det er det samme med redsel for å gråte! Men da kan du i tillegg tenke litt på hva som er farlig med å gråte. Det er en helt normal reaksjon å ha, og ikke noe å være flau over. Noen gråter mye, andre gråter sjelden. Er du redd for at de andre skal le? Eller at de tenker at ingen ungdom gråter?

Legg merke til hva som skjer i kroppen like før du blir sur eller redd. Hva legger du merke til? Kanskje at du blir varmere, eller hjertet dunker hardere, eller skjelving eller noe annet. Hva kan du gjøre for å tenke på noe annet som gjør at du blir roligere? Eller hvordan ville det vært om du sa til deg selv at "Nå kom den tanken som alltid gjør meg sur. Den er så irriterende. Heldigvis er det bare en tanke, så jeg trenger ikke tenke mer på den nå"?

Jeg legger også ved en artikkel om det å være sint som kanskje er hjelpsom.

Kontaktlæreren din

Det er leit å høre at læreren reagerte slik. Jeg synes du skal la læreren få vite at du ble redd og usikker på grunn av det. Kan du snakke med læreren om det tror du? Eller med en annen lærer du stoler på? Helsesykepleier på skolen din kan også være lur å ta en prat med, både om dette og om det med at du blir sint og sur.

Kanksje synes du det er vanskelig å snakke med læreren din om det? Vet foreldrene dine noe om det som skjedde, og kan de hjelpe deg med læreren tror du?

Psykisk helsearbeider, ung.no