Føler meg utenfor....

Gutt, 14

Hei Jeg begynner å få litt panikk og begynner å bli redd for og være utenfor på skolen og på fritiden. Jeg har ingen venner på skolen og sliter VELDIG mye med motivasjon på skolen. Jeg klarer ikke å finne ut av hvilken legning jeg er. Jeg har tenkt så mye på om jeg er homofil eller ikke. Jeg har skilte foreldre og den nye kjæresten til faren min har jeg nesten ikke kontakt med og hun får faren min til å skifte personlighet til en far jeg nesten ikke kjenner. Vi har akkurat hatt seksualundervisning og begynner å tvile på om jeg ligger litt bak vennene mine. Jeg har en nabo som går i klassen min og jeg ser at de fester sent. Jeg tenker at jeg er så mye utenfor. Jeg går på teater og elsker å synge. Nesten alle guttene i klassen går på fotball eller på basket. Jeg er så utenfor og kjenner nesten ingen i klassen min ordentlig godt. Pga corona så har jeg ikke sett familien min i England på lenge og bestemoren min der har kreft og ikke lenge igjen å leve. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Du har mye i livet ditt som ikke er så greit akkurat nå. Det er ikke rart du kjenner deg redd. Jeg synes det er utrolig fint at du skriver til oss og ber om råd.

Når det gjelder det du skriver om angående tvil rundt legningen din, er dette helt normalt å lure på i tenårene. Det er ikke uvanlig å utforske litt i tenårene og det er heller ikke unormalt å ikke gjøre det. Dersom du føler deg komfortabel med dette og tvilen ikke plager deg vil jeg råde deg til å rett og slett se dette an. Kanskje liker du jenter, gutter, eller begge deler?

Det er trist at du føler at faren din har endret seg etter at han fikk ny kjæreste. Har du forsøkt å snakke med faren din om dette? Jeg forstår godt hvis det er vondt og skummelt, men kanskje han rett og slett ikke er klar over at du føler det sånn? Foreldre vil det beste for barna sine og jeg vil tro han ønsker at du skal ha det best mulig når du er hos han.

Når det gjelder de vonde tankene og følelsene du har knyttet til ensomhet og savn etter bestemoren din synes jeg du skal snakke med helsesykepleier på skolen din. Egentlig tenker jeg at du burde dele alle disse tankene med noen du stoler på. Har du noen du stoler ekstra mye på i livet ditt?

Helsesykepleier kan være fint å begynne med, han eller hun er en nøytral person som vil lytte til deg og komme med råd.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 18.11.2020

Oppdatert: 18.11.2020