Eg har to eldre sysken m/ulike diagnosa som e UTROLIG slitsamt....

Annet, 20

Hei. Eg har to eldre sysken m/ulike diagnosa som e UTROLIG slitsamt. Eg prøve så godt eg kan å hjelpe dei, men det e te inga nytte. Kvar gong dei treng hjelp til noke ende det opp med at eg gjer alt, for dei bruka SÅ lang tid/har så spesielle metodar at eg ikkje orka vente, og hvis ikkje eg gjer det, blir det ikkje gjort. Føla på eit ansvar for deiras liv, då dei slit sosialt og med det å fungere i kvardagen. Begge har jobb/studerar, men slit med sitt. Eg slit mykje med dårleg samvit, for eg blir så sint og irritert på dei når dei gjer så mykje rart/ ikkje får til det dei skal gjere, men igjen synes eg synd på dei for det e ikkje deira feil. He snakka med fastlegen, men han sei han ikkje kan gjer noko om dei sjølv ikkje vil, og dei ser jo sjølvsagt ikkje på det som eit problem. For meg e ditta ein håpløs situasjon, og vi kjem inga veg. Eg treng ei pause frå dei, men det blir vanskelig pga mange ting. Ke e best å gjere i ei slik situasjon? Ska eg berre overlate dei til seg sjølv?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

jeg forstår at dette er veldig slitsom for deg, og svaret på spørsmålet ditt er, Ja, du må bare overlate de til seg selv. Det er ikke ditt ansvar. Du kan være en søster for de og selvfølgelig ha kontakt, men livene sine må de klare selv. Om de har utfordringer som gjør at de ikke klarer livene sine, finnes det hjelpetilbud i kommunene.

Det finnes hjemmesykepleie, hjemmehjelp, støttekontakt, osv. Har de diagnoser og er i behov av flere tjenester har de krav på en koordinator i kommunen og en individuell plan, som slikrer at de får den hjelpen de har krav på.

Slik det er nå tenker jeg at du kanskje dekker over det behovet som er der, slik at hjelpetjenestene ikke kommer på banen. Du ordner jo opp for dem. Om du kutter ut, vil det bli synliggjort at søsknene dine trenger hjelp, og da vil de kanskje også selv forstå det.

Jeg forstår det er vanskelig for deg, men jeg tror eneste løsningen for dere alle tre er at du backer ut litt :-)

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no

Besvart: 20.11.2020

Oppdatert: 20.11.2020